Eksperter advarer mot at «Folkeopprør mot klimahysteriet» kan virke større enn det er

Øystein Baadsvik meldte seg inn i Facebook-gruppen «Folkeopprør mot klimahysteriet» fordi han var nysgjerrig. Analytiker mener at slike grupper fort kan virke større enn de faktisk er.

Iacob Prebensen

IKKE MANGE: Iacob C. Prebensen er analytiker i NRK, og mener det er viktig å være klar over at en Facebook-gruppe med 100.000 medlemmer ikke er representativt for befolkningen.

Foto: Magnus Brenna-Lund/NRK

– Det som fort blir utfordringen med slike grupper er at de kan fremstå med en folkelig legitimitet, uten å ha en reell forankring som skulle tilsi det, sier publikumsanalytiker i NRK Iacob Christian Prebensen.

Den siste uken har Facebook-gruppen «Folkeopprøret mot klimahysteriet» fått oppmerksomhet i media. Gruppen ble opprettet etter at regjeringen la frem økte klimakutt på minst 50 prosent innen 2030, og har nå i overkant av 120.000 medlemmer.

Prebensen, som tidligere har undersøkt om nordmenn har blitt mer politisk polariserte, mener slike Facebook-grupper fort kan virke større enn de faktisk er.

– Over 100.000 mennesker ser kanskje mye ut på Facebook, men målt opp mot befolkningen er det bare snakk om to prosent. Så det trenger ikke være representativt for hva befolkningen, eller en stor del av den mener, sier han.

Mener det handler om avmakt

Et klikk innom «Folkeopprøret mot klimahysteriet» åpner en debattarena med flere innlegg, som i stor grad argumenterer for at dagens klimaendringer ikke er menneskeskapte.

Å ha en kritisk tilnærming til den store meningsutvekslingen, som Facebook-bruker, mener Prebensen er viktig.

Dette fordi det er vanskelig å vite om alle medlemmene har samlet seg på bakgrunn av samme sak.

– Folk kan ha lav terskel for å melde seg inn i disse gruppene – også av ren nysgjerrighet. Skal man finne ut hva folk faktisk mener bør man gå til skikkelig gjennomførte spørreundersøkelser, sier han, og legger til:

– Man får fort bare med seg hva et fåtall av medlemmene mener, og da gjerne dem som roper høyest. Så hva selve gruppen faktisk mener, kan være vanskelig å få grep om.

En som meldte seg inn i gruppen, nettopp av nysgjerrighet, er Øystein Baadsvik.

– Jeg gjorde dette fordi jeg var nysgjerrig på hva medlemmene snakket om, og hvordan debatten foregikk. I tillegg ville jeg bidra med mine spørsmål rundt klimaendringene, sier Baadsvik.

Fredag publiserte trønderen et innlegg der han spør om menneskelig aktivitet kan påvirke jordens klima i fremtiden, og hvilke aktiviteter mennesker bør være forsiktige med.

Facebook-innlegg mot klimagruppe.

NYSGJERRIG: Øystein Baadsvik stilte spørsmål til Facebook-gruppen «Folkeopprøret mot klimahysteriet».

Foto: Skjermdump / Facebook

– Jeg ønsket å nyansere litt, og ville gjerne vite om de i gruppa mener at det er trygt å fortsette med dagens utslipp. Det renner inn med kommentarer. Noen er spydige, noen er saklige og mer vitenskapelige, mens andre spiller mer på humor, sier Baadsvik, og legger til:

– Jeg melder meg nok ut i morgen.

Øystein Badsvik

NYSGJERRIG: Øystein Baadsvik meldte seg inn i Facebook-gruppen fordi han var nysgjerrig på debatten.

Foto: Privat

Han tror likevel at det er viktig at en slik gruppe får oppmerksomhet og blir tatt på alvor.

– Majoriteten der inne er konservative, og ønsker ikke forandringer. De har vanskelig for å like stilen til for eksempel Gretha Thunberg og MDG. Det handler også i stor grad om en avmaktsfølelse mellom folk og politikere, sier Baadsvik.

– Tendens til økt polarisering

Knut Amundsen er den som startet Facebook-gruppen 7. februar.

Fredag var han gjest hos Politisk kvarter, der han møtte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn til debatt.

Amundsen uttrykket da sin sterke skepsis mot at klimaendringene er menneskeskapte, noe som Rotevatn tidligere har uttalt at han ikke vil bruke tid på.

FIKK NOK: Knut Amundsen (69) var fredag med i Politisk kvarter der han fortalte hvorfor han startet Facebook-gruppen.

Selv om Facebook-grupper som dette kan danne et inntrykk av at debatten i Norge er polarisert er ikke dette nødvendigvis tilfellet, ifølge Iacob C. Prebensen.

Da han undersøkte polarisering i Norge fant han ut at graden av uenighet her i landet er stabil.

– Men akkurat når det gjelder spørsmålet om klimaendringer, og hvorvidt de er menneskeskapte, har vi sett en ørliten tendens til økt polarisering, sier han, og fortsetter:

– Dette fordi det nå er flere enn for ti år siden som er helt eller delvis overbevist om at det stemmer, mens mindretallet som er kritiske ikke er blitt større i løpet av perioden.

Polarisering graf

NORSK POLARISERING: Grafen er hentet fra Prebensens undersøkelser, og viser folks holdning til om klimaendringer er menneskeskapte.

Foto: Kantar Forbruker og media

Undersøkelsen hans viser samme tendens som forskning fra Cicero, som viser at majoriteten tror klimaendringer er menneskeskapte, og at noe bør gjøres med det.

– Polarisering ikke bare negativt

Johannes Bergh er forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), og har forsket på politisk deltakelse, polarisering og klimadebatten. Han er også medredaktør av boken «Velgere og valgkamp», som blant annet tar for seg polarisering.

– Jeg tror denne Facebook-gruppen har truffet en nerve. Klimasaken er en viktig konfliktlinje i både norsk og internasjonal politikk. Dette er viktig å forholde seg til fordi det er relevant for norske velgere, og utformingen av fremtidig klimapolitikk, sier Bergh.

Johannes Bergh, valgforsker

SKAPER ENGASJEMENT: Forsker ved ISF Johannes Bergh mener det er viktig å huske at polarisering også skaper engasjement.

Foto: Siri Vålberg Saugstad / NRK

På generelt grunnlag mener han at slike Facebook-grupper kan være bra for den offentlige debatten. Samtidig understreker han at man ikke skal ta lesertallet til inntekt for meningene som publiseres der.

– Det koster lite å melde seg inn i en slik gruppe. Folk kan også melde seg inn i grupper som er mer ekstreme enn de er selv, for å sende et signal til politikere, sier Bergh.

Berghs forskning viser at polariseringen i klimadebatten mellom de politiske partiene har hatt en svak økning gjennom de siste årene.

– Men den politiske polariseringen er helt innenfor hva det politiske systemet kan håndtere. Foreløpig ser vi mest de positive sidene ved det, sier Bergh, og fortsetter:

– Det er viktig å huske at polarisering ikke bare er negativt. Polarisering skaper også engasjement, og det er på dette nivået vi er i Norge i dag.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger