NRK står ute på holmene på Søndre Lauer, i utkanten av Hvaler nasjonalpark. Vi blir forklart at området rundt oss er et godt bilde på hvordan det står til med økosystemet i Oslofjorden.
– Vi ser store endringer for tiden, og det er mye bekymring rundt det. Torsken og blåskjellene er borte, mye ærfugl er funnet død, og nye arter presser ut andre, sier marinbiolog i Statens naturoppsyn (SNO), Haakon Haaverstad.
En ærfugl ligger livløst på bakken. Én av bortimot 400 som er registrert døde på uforklarlig vis den siste måneden i ytre Oslofjord.
– Og så er det et marin forsøpling da. Plast, plast og plast. Vi ryddet hele området rent for ett år siden. Nå ser det slik ut igjen, sier Haaverstad, mens han tråkker i søppelrester som har skylt inn fra havet.
Han løfter frem små plastpellets, som er for små og utfordrende til at de klarer å rydde alle bort.
Et system under press
Tilstanden i Oslofjorden har vært mye omtalt gjennom tidene.
Mye er bra, og har blitt bedre. Vannkvaliteten i indre del av fjorden ble på 50- og 60-tallet omtalt som en «kloakkpøl», men er nå renset. Arter som makrell og sjøørret lever også godt.
Samtidig viser tall fra Havforskningsinstituttet at Oslofjorden nesten er tom for fisk. I løpet av de siste 100 årene er all torskefisk redusert med 86 prosent i Indre Skagerrak. Tare vokste i 1950 ned til 25 meter – nå kommer den ikke dypere enn 14 meter.
Fra nyttår ble det forbud mot å fiske i gyteområdene til torsken – torskefiske er strengt forbudt. Blåskjellene dør og forsvinner i hopetall, uten at forskerne vet hvorfor.
På land er den flere tusen år gamle lilla kystlyngheien, kjent som røsslyng, i ferd med å skvises ut av trær og varmere vær. Statens naturoppsyn har lagt ut flere minkfeller, for å forhindre at mye sjøfugl drepes.
Nye arter, som stillehavsøsters og rynkerose, er blitt kjent for å hensynsløst erobre områdene rundt seg. Det siste nye er død ærfugl, som har blitt et vanlig syn.
– Vi vet ikke hva dette skyldes. Men det som har vært typisk for de døde er at de er tydelig avmagret, sier Haaverstad, og legger frem en teori.
Fordi torsken forsvinner, blir det mer leppefisk. Leppefisken spiser blåskjell, som er vanlig diett for ærfuglen. 110 fugler er sendt til en forskningslab i Trondheim, som skal finne svar på dødsårsaken.
BEKYMRET: Marinbiolog Haakon Haaverstad i Statens naturoppsyn ser store endringer i Oslofjordens økosystem.
Foto: Tiril Mettesdatter Solvang / NRK– Økosystemet i fjorden er komplekst. Men vi ser at påkjenningene her ute begynner å bli ganske store nå, sier Haaverstad, og legger til at de har store forskningsprosjekter gående for å finne svar.
– Skyldes dette menneskelig aktivitet, som det trolig gjør, må vi ha målrettede tiltak for å få alt tilbake til normalen, sier marinbiologen.
En plan på vei
Regjeringen jobber nå med en helhetlig plan for hvordan å bedre miljøet i Oslofjorden.
Denne skal legges frem i løpet av året.
HAR TROEN: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn skal legge frem en plan for å redde Oslofjorden.
Foto: Tiril Mettesdatter Solvang / NRK– Alt dette viser at Oslofjorden er et økosystem som er sårbart, og til dels i ubalanse. Vi jobber nå kunnskapsbasert på å rette opp i dette, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.
Departementet vurderer forslag sendt fra Miljødirektoratet, som blant annet tar for seg pløying av jord, utslipp fra jordbruket og nye regler for jakt og fiske.
– Det har i flere år vært snakk om økosystemet i Oslofjorden. Har dere handlet for sent?
– Etter mitt syn burde vi tatt tak tidligere. Å få et økosystem i balanse igjen er en seig jobb, men jeg har troen på at vi skal få det til. Vi trenger en offensiv plan, og den er på vei, sier Rotevatn.
