Ekspertene sliter med å finne ut hvorfor apekoppene sprer seg

Denne uken har vi fått vite at sykdommen apekopper har kommet til Europa. Torsdag ble det klart at det er oppdaget et tilfelle i Sverige.

Foreløpig er det ingen tilfeller i Norge, men ifølge FHI er det sannsynlig at vi vil få noen tilfeller i Norge også.

I Storbritannia, hvor det nå er 20 bekreftede tilfeller av apekopper, sprer sykdommen seg særlig i miljøer med menn som har sex med menn.

Det første tilfellet i landet ble bekreftet 7. mai. Den smittede hadde nylig vært i Nigeria i Vest-Afrika. Dette sees på som den sannsynlige kilden til smitten hos denne spesifikke pasienten, ifølge britiske helsemyndigheter.

Samtidig bekreftet myndighetene ytterligere to tilfeller av apekopper en uke etter det første.

Disse hadde ingen tilknytning til pasienten som hadde vært i Nigeria.

Sykdommen dukker oftere opp

Anne Spurkland er professor i anatomi og forsker i molekylær immunbiologi. Hun tror ikke sykdommen kommer til å bli et stort problem.

Hun sier at viruset ikke er veldig smittsomt, og at man må være veldig tett på dyr eller mennesker for å bli smittet selv.

– Vi har også vaksiner som virker hvis det skulle vise seg at viruset sprer seg mer enn det har gjort før.

Viruset har vært i Europa og USA før, men det har vært bare sporadiske tilfeller.

– Det som er nytt nå, er at man har sett smitte mellom folk som ikke har vært ute og reist. Så det er åpenbart at det sprer seg mellom folk i Europa. Det som også er interessant med dette, er at apekopper har dukket opp oftere og oftere i Afrika, og også i Europa. Antageligvis fordi vi har sluttet å vaksinere mot kopper, for den sykdommen klarte vi å utrydde i 1980, sier Spurkland.

Mange uten immunitet

I Norge sluttet vi med vaksinering i 1976. Fram til da var det påbudt å sette vaksine på barn under konfirmasjonsalder.

Apekopper er et beslektet virus til kopper, derfor virker koppevaksinen på viruset.

– Så nå er det ganske mange mennesker som ikke har immunitet. Dermed er det flere som faktisk kan bli smittet, sier Spurkland.

De som har fått koppevaksine tidlig i livet, er trolig beskyttet.

– Vaksinen beskytter mot kopper hele livet, så de kan regne med fortsatt å ha beskyttelse mot apekopper.

– Hvis man har vært i kontakt med en person som har hatt denne sykdommen, kan man be om å få en vaksine. Det vil faktisk hjelpe å ta en vaksine etter eksponering. Er man i nærkontakt med noen som er blitt smittet, så bør man absolutt bli vaksinert. Og så må de personene som er blitt smittet isoleres, sier Spurkland.

Ny variant av viruset?

Det finnes to varianter, som vi vet om, av apeviruset. Den vestafrikanske som har en dødelighet på under 4 prosent, og en sentralafrikansk, som er alvorligere, og som kan ha en dødelighet på rundt 10 prosent.

På spørsmål om det kan være en ny variant som nå har utviklet seg, svarer Anne Spurkland:

– Vi er på et tidlig stadium i dette utbruddet av apekopper, så det er foreløpig mange ting som er uklart. Det at det ser ut til å smitte mellom mennesker i så stor grad, er nytt.

Det er selvsagt mulig at dette er en ny virusvariant. Men koppevirus er ganske stabile og endrer seg lite over tid.

– En annen mulighet er at smitten har kommet inn i et miljø der det er uvanlig tett kontakt mellom personer som ikke bor sammen. Fra Storbritannia har flere av tilfellene rammet menn som har sex med menn, sier Spurkland.

Apekopper kommer ikke fra apene

– Man vet ikke helt hvilke dyr som er verten for dette viruset, men antageligvis er det gnagere, så det er ikke aper som er verten. Men aper er i stand til å bli smittet slik som mennesker, forteller Spurkland.

Viruset ble første gang oppdaget i Danmark i 1958, i en koloni av forskningsdyr.

– Det første tilfellet i et menneske var i 1970 i Afrika, og der har dette viruset holdt seg. Det var den Demokratiske republikken Kongo som hadde en viss mengde apekopper. Så kom det til Europa gjennom folk som hadde reist dit, sier Spurkland.