Hopp til innhold

Ekspert om DNB-krisen: – Vanlig lederstrategi å ikke ville vite

Det er en vanlig strategi for konsernledelse i bank og finans å ikke ville vite om tvilsomme tjenester bedriften tilbyr, ifølge BI-forsker Øyvind Kvalnes. – Dermed kan de si at de ikke visste når noe går galt, sier han.

DNBs kontor i Luxembourg

DNBs kontor i Luxembourg la til rette for at nordmenn kunne plassere penger i skatteparadiser.

Foto: AFP/ Anthony Dehez, Anthony Dehez / AFP / NTB scanpix

Søndag avslørte Aftenposten at DNB i Luxembourg har lagt til rette for at nordmenn kan plassere pengene sine i skatteparadiser.

Konserndirektør Rune Bjerke fastholder at hverken han eller konsernledelsen visste at DNB Luxembourg la til rette for praksisen.

– Vi har ikke sett noe som indikerer at verken styret, konsernledelsen eller andre organer i Norge har blitt informert om denne praksisen, sa Bjerke til NRK mandag.

Øyvind Kvalnes

Øyvind Kvalnes er førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon hos Handelshøyskolen BI.

Foto: BI Business Review

Det er en vanlig strategi at ledere ikke vil vite om kontroversielle tjenester som bedriften tilbyr, sier førsteamanuensis Øyvind Kvalnes ved Handelshøgskolen BI.

– En strategi har vært tidligere å vende det blinde øyet til, som det heter. Det vil si å ikke studere så veldig grundig hvordan ting blir gjort, sier Kvalnes.

– Hvis man ser nøye etter, kan det hende at man ser noe man helst ikke vil se, og da kan det være fristende for en bedriftsleder å si: «Jeg vil gjerne at du skal få til god forretningsdrift der, men jeg vil ikke vite akkurat hvordan du går fram for å få det til,» sier han.

– To direktører visste

Selv om Bjerke hevder konsernledelsen ikke visste, meldte Aftenposten tirsdag at to direktører under Bjerke har visst om bankens tjenester i Luxembourg.

Håkon Hansen, som var sjef for DNB Luxembourg fra 2006, og Jarle Mortensen, som var tidligere styreleder for DNB Luxembourg, skal ha vært kontaktpersoner for advokatfirmaet Mossack Fonseca.

– Jeg tror ledere har vært redde for å bli holdt ansvarlig for hva medarbeiderne deres gjør ned til minste detalj, og det kan hende de sier dette fordi de aner at de bare får til forretninger ved å ta noen snarveier og gå litt på akkord med det de egentlig skal stå for, sier Kvalnes.

Rune Bjerke

Rune Bjerke hevder DNB-ledelsen ikke visste om praksisen.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

– Jeg skulle gjerne hatt en diskusjon i styret eller konsernledelsen i 2006 på om dette var noe DNB burde ha gjort, sa Bjerke mandag.

I går ba NRK om et intervju med Rune Bjerke. Han vil ikke uttale seg.

– Han burde ha visst om de konstruksjonene banken har tilbudt kundene sine for å tjene penger, siden dette ser ut til å være en såpass sentral komponent i det de har tilbudt, sier Kvalnes.

AKTUELT NÅ