Ekskjæresten dømt for vold – tok tre år før dommen ble rettskraftig

Han traff henne i hodet, rett bak øret. Det svartnet og lyste hvitt på samme tid.

– Oi, så hardt har jeg aldri blitt slått før, tenkte hun.

Hun resonnerte lynkjapt: Det gjelder å ikke skrike, ikke skremme barna mer.

Han slo igjen. Og igjen.

Ok, jeg må skrike, sånn at de som bor under kommer opp og hjelper meg.

Fjerde gangen han slo, satte hun i et nytt hyl. Datteren kom løpende inn og så slaget. Sønnen satt helt taus i armkroken. Da stoppet han.

Han var fortsatt sint og nektet å dra. Først da sønnen på 5 år ba han om å reise, gikk han.

Det var noe som rant inne i hodet, det ble ringt til ambulanse.

Konklusjonen på sykehuset: Brudd på tinningbeinet i hodeskallen.

Hun kviet seg for å anmelde barnefaren, og det gikk tre år etter voldsepisoden før hun leverte anmeldelsen til politiet.

Da anmeldelsen var levert flyttet ekskjæresten som er britisk statsborger til Storbritannia.

Det ble tatt ut tiltale da saken var ferdig etterforsket, og rettssaken stod for tur. Hun grudde seg til det eldste barnet skulle vitne mot sin egen far.

– Han gjorde det på barnehuset, så han trengte heldigvis ikke å møte faren sin i retten. Å se det avhøret av han i retten var forferdelig.

– Rettssaken var tøff. Det var ubehagelig å stå der og fortelle hva som hadde skjedd til fremmede mennesker. Det tappet meg helt for energi, forteller Marit.

Kvinnen har egentlig et annet navn. Av hensyn til barna har NRK valgt å holde kvinnen anonym.

Ekskjæresten tilstod. Han var til stede i retten, selv om han på dette tidspunktet bodde i Storbritannia. Han ble dømt til ett år i fengsel og til å betale oppreisning.

Det var en lettelse.

Fant ut av dommen ikke var rettskraftig etter halvannet år

Først halvannet år senere fant hun ut at dommen ikke var forkynt for ekskjæresten.

En dom i en straffesak som ikke er forkynt, er heller ikke rettskraftig, det vil si endelig. Marit har bedt om besøksforbud fra ekskjæresten, men har fått avslag. Bistandsadvokaten i saken mener dette hadde vært enkelt å få medhold i, dersom dommen hadde vært rettskraftig.

Det var gjennom Kontoret for voldsoffererstatning hun fikk opplyst at dommen ikke var forkynt.

På egen hånd fant hun også ut at han nå satt fengslet for et annet forhold i Storbritannia. Hun varslet norsk politi i april 2019, slik at de kunne få forkynt dommen for ham.

– Politiet kom med mange forklaringer om hvorfor dommen ikke var forkynt. Det var vanskelig fordi den måtte oversettes, og det var diplomati.

Hun opplevde at politiet ikke tok henne på alvor.

Marit forteller at politiet har vært sparsomme med informasjon i saken, og at de nærmest har vært umulig å få tak i. Å vite at dommen ikke var rettskraftig var en belastning.

– Man går i en alarmberedskap hele tiden, fordi ingenting er avgjort. Når dommen ikke er rettskraftig, har han alle mulige rettigheter. Det er en svart sky som henger over hodet hele tiden og en konstant energityv.

– Har du vært redd for at han skal dukke opp?

– Nå vet jeg at han har sittet i fengsel i utlandet, men han snakket om at han skulle prøveløslates, og da ble det en større bekymring.

Bistandsadvokaten: – Skandaløst

I oktober ble dommen forkynt for ekskjæresten mens han satt fengslet i Storbritannia i en annen sak. Han anket ikke, og dermed er nå dommen rettskraftig, tre år etter at den først falt.

Wenche Andreassen var bistandsadvokat i straffesaken mot ekskjæresten.

Marit har også gått til sak for å få fullt foreldreansvar for barna. Også i denne saken representerer Andreassen kvinnen.

Bistandsadvokaten går hardt ut mot politiets innsats i saken.

– Det er skandaløst. Rettssikkerheten til fornærmede er ikke til stede i det hele tatt. Krenkelsen i seg selv er nok til å få psykiske belastninger. At samfunnet og politiet ikke gjør jobben sin er helt utrolig i Norge i dag, sier Andreassen.

Hun mener at politiet kun har flyttet papirer i saken, i stedet for å legge inn en skikkelig innsats.

– Det er pulverisering av ansvar fra politiet sin side. Hvordan skal egentlig folk flest forstå at det er så lemfeldig med strafferettsdømte i Norge, det gir jo grunnlag for å bli ganske engstelig, sier Andreassen.

Politiet: Hadde ingen adresse

Politiinspektør Egil Brekke leder felles kriminalenhet som har hatt ansvaret for saken i politiet. Han sier grunnen til at det har tatt tid er at de ikke visste hvor den voldsdømte mannen bodde.

– I denne saken visste vi at vedkommende hadde unnveket til Storbritannia. Vi hadde ingen adresse å oppgi til engelske myndigheter for å få bistand. Det er ikke uvanlig at ting tar tid når dommer skal forkynnes i utlandet.

Brekke forteller at norsk politi har begrensede muligheter for å utøve myndighet i andre land.

– Men han satt jo fengslet?

– Vi fikk informasjon om at han var fengslet i desember 2019, men vi kan ikke forkynne dommen selv. Vi må få den oversatt og få bistand fra britiske Home office. De krever at dette skal skje gjennom et formelt spor. Besøksrestriksjoner grunnet covid-19 har også gjort at det har tatt lengre tid enn vanlig, sier Brekke.

Begrenset kapasitet

– Det blir opplyst at politiet har vært krevende å få tak i og at det har vært krevende å få informasjon om hvor saken står. Hva tenker du om at fornærmede opplever dette?

– Det er et spørsmål om å bruke ressursene på det vi faktisk har som primæroppgave, nemlig å få forkynt disse dommene, fremfor å bruke tid å informere om hvor enhver sak står. Vi har mange saker, og det er begrenset kapasitet.

– Bistandsadvokaten kaller det pulverisering av ansvar og mener politiet skyver papirer frem og tilbake. Hva sier du til det?

– Vi skyver ikke papirer frem og tilbake. Vi holder oss jo innenfor de rammene regelverket setter og de rutinene vi har.

– Det blir fortalt om en nedlatende holdning når fornærmede tar kontakt med politiet, hva sier du til det?

– Hvis det skulle være tilfelle er det veldig beklagelig. Mitt inntrykk er at de jeg kjenner som har publikumskontakt tar oppgaven sin alvorlig og prøver å behandle alle på best mulig måte.

– Har dere gjort alt dere kan i denne saken for å få dommen forkynt raskest mulig?

– Jeg skal ikke si at vi har gjort alt vi har kunnet, men vi har gjort alt det vi normalt gjør i en sak som dette, sier Brekke.

NRK har vært i kontakt med den voldsdømte ekskjæresten. Han bekrefter at han stort sett har sittet fengslet i Storbritannia for en annen forbrytelse etter at han ble dømt for vold i Norge.

– Når jeg er ferdig sonet her, ønsker jeg å dra til Norge for å sone dommen jeg fikk der, sier han.