Nav-offer etter Efta-avgjørelsen: – De sa det skulle gå fort

Norge har aldri kunnet stille krav om at nordmenn som mottar trygd skal oppholde seg i Norge, slår Efta fast.

Kari Eldbjørg Vindenes.

Nav-offer Kari Eldbjørg Vindenes.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

– Nå har det snart gått to år siden det ble oppdaget, og de har ennå ikke frikjent noen av oss. Ingen av oss er frikjent eller hatt saken oppe igjen ennå, sier Kari Eldbjørg Vindenes til NRK.

I 2019 fant hun ut at saken hennes var blant dem som Riksadvokaten ønsket gjenopptatt etter at Nav-skandalen ble kjent.

Onsdag kom Efta-domstolen med sin avgjørelse i Nav-saken.

Her ble det slått fast at Efta-domstolen mener Norge og Nav ikke har anledning til å stille krav om at nordmenn som mottar trygd skal oppholde seg i Norge.

Og at dette har vært gjeldende siden Norge gikk inn i EØS-avtalen i 1994.

Domstolen mener slike begrensninger verken kunne pålegges før eller etter 2012. Det har vært uenighet om hvorvidt Norges feilpraksis også gjelder før det tidspunktet.

– Alle sakene tilbake til 1994 må gjenopptas

Vindenes er glad for at avgjørelsen fra Efta endelig har kommet.

Men hun synes ventetiden har vært lang, og tror det fortsatt er lenge til hun får gjenopptatt sin sak:

– Vi vil bare at ting skjer litt kjappere enn det det gjør. De det går utover er oss som venter på at sakene våre kan bli gjenopptatt, sier Vindenes, og legger til:

– De sa at alle steiner skulle snus. De sa det skulle gå fort. Men store ord og lite handling.

Avgjørelsen gir lite rom for tolkning, ifølge advokat Olav Lægreid. Derfor mener Lægreid at alle trygdesaker helt tilbake til 1994 må gjenopptas.

Advokat Olav Lægreid

Advokat Olav Lægreid.

Foto: Terje Pedersen / Terje Pedersen

– Efta-domstolens konklusjon i dag medfører at alle sakene helt tilbake til 1994 må gjenopptas. Det gjelder alle straffesakene og alle sivile tilbakebetalingssaker. Da snakker vi om mange tusen personer. Da snakker vi om flere milliarder, sier advokat Lægreid til NRK.

Efta-avgjørelsen setter ikke punktum i Nav-saken. Det er det avgjørelsen til Høyesterett som gjør.

Ifølge Høyesterett er det usikkert når saken vil behandles der, men sannsynligvis skjer det etter sommeren.

– Dette er jo en negativ overraskelse for regjeringen. Her har Efta-domstolen gitt en klar retning på de spørsmålene som er stilt at det bør gjenstå veldig lite tolkningstvil her, sier han.

Konklusjon i Høyesterett

Det har vært usikkert om Norge kun har gjort feil siden 2012, da EU fikk en ny trygdeforordning.

Lægreid mener Efta-domstolen nå slår fast at feil har blitt gjort i lengre tid:

– Det følger allerede av EØS-avtalen. Det er det Efta-domstolen slår fast. Derfor er det ikke relevant å trekke fram forordningen fra 2012 når det gjelder aktivitetskrav og oppholdskrav. Det er ingen forskjell på før 2012 og etter 2012. Denne typen restriksjoner har vært forbudt hele tiden.

Redaktør i Rett24 og jurist Kjetil Kolsrud har fulgt Nav-saken tett. Også han er tydelig på at de norske reglene har vært i strid med EØS-reglene siden 1994.

Kolsrud vil ikke spå hvordan Høyesterett vil konkludere:

– Høyesterett kommer til å legge svært stor vekt på avgjørelsen fra Efta, sier Kolsrud til NRK.

Arbeids- og sosialministeren kommenterer trygdeoppgjøret

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen mener det er viktig at Efta-avgjørelsen har kommet.

– Veldig mange av dem som har blitt ramma av Nav-saken har etter alle solemerker blitt urettmessig straffet, men de får ikke tatt opp sakene sine igjen før Høyesterett får ferdigbehandla, sier Isaksen til NRK.

Røe Isaksen er opptatt av at man må vente på Høyesteretts beslutning.

– Men det viser at Nav-saken har dype røtter og ikke bare er noe som har vokst fram de siste årene. Hvis Efta-domstolens syn blir tatt til følge så betyr det at det er noe som har opphav i selve forståelsen fra 1994 da EØS-avtalen kom, og har pågått hele veien siden.

Nav: Over 5000 rammet

Ifølge Rett24 ble en dom som har blitt reelt behandlet i Høyesterett plukket ut til å være en eksempel-sak for EØS-juristene.

I dommen fikk en mann i midten av 60-årene 75 dagers fengsel for grovt uaktsomt, grovt bedrageri.

Årsaken var at han hadde vært i Italia mens han fikk arbeidsavklaringspenger.

– Efta-domstolen har fått en eksempelsak forelagt hvor en person gjentatte ganger hadde lengre opphold i Italia mens han mottok arbeidsavklaringspenger. Hvor heldig er den type atferd for å bli fulgt opp og komme seg i jobb?

– Det burde inspirere Nav til nye arbeidsmetoder, svarer Lægreid.

I juni i fjor oversendte Høyesterett 16 EØS-spørsmål i Nav-saken for uttalelse fra Efta-domstolen.

Det var i 2019 at trygdeskandalen sendte sjokkbølger gjennom det norske samfunnet.

Ifølge Nav er 5119 personer hittil identifisert som rammet av EØS-feilen.

  • 765 av disse personene har fått uberettiget tilbakebetalingskrav fra Nav.

  • 4078 personer har fått uberettiget vedtak om avslag, stans og avkorting på ytelser.

  • 276 personer har fått både uberettiget tilbakebetalingskrav fra Nav og uberettiget vedtak om avslag, stans og avkorting.

En gransking som ble klar i fjor sommer mente at alle, men særlig Nav og Arbeids- og sosialdepartementet, hadde skylda for feiltolkningen av regelverket.

SISTE NYTT

Siste meldinger