E-tjenesten: Digital etterretning den største trusselen mot Norge

Den åpne vurderingen ser på geografiske og tematiske områder som Etterretningstjenesten mener har særlig interesse for norske beslutningstakere og opinionen.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) innleder før sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, presenterer den åpne vurderingen.

Årets rapport er delt opp i seks hovedkapitler: Russland, det digitale rommet, Midtøsten og Afrika, internasjonal terrorisme, Asia og masseødeleggelsesvåpen.

• LES OGSÅ: Slik kan Russland angripe Norge digitalt

Digital etterretning

Digital etterretning er den mest alvorlige digitale trusselen mot Norge, mener Etterretningstjenesten, og sier at ulike aktører forsøker å kompromittere og infiltrere norske myndigheter og virksomheter.

Akademia, kraft- og telekomselskaper og statlige institusjoner blir utsatt for vedvarende fremmedstatlig etterretningsvirksomhet.

Formålet er i første rekke å innhente informasjon om tradisjonelle politiske og militære mål, dernest industrispionasje, konkluderer E-tjenesten.

– I det digitale rommet kan særlig tre typer aktiviteter være alvorlige trusler mot Norge: påvirkning, etterretning og sabotasje. Russiske påvirkningsoperasjoner mot vestlige land har blitt trappet opp de siste årene, deriblant forsøk på å påvirke valgprosesser og valgresultat. Aktiviteten er en økende utfordring for vestlige demokratier, fastslår Etterretningstjenesten i sin ugraderte trusselvurdering for 2018.

Kunne avverget Helse sørøst-angrep

Men E-tjenesten fastslår også at nettverksangrepet mot Helse sørøst i januar viser med all tydelighet at etterretningsaktivitet mot Norge ikke er begrenset til tradisjonelle politiske og militære mål

– Saken illustrerer hvor komplekst og sammensatt dagens trusselbilde er, og hvor sårbar kritisk nasjonal infrastruktur er for angrep, sier Haga Lunde og legger til at e-tjenesten kunne ha avverget angrepet mot Helse Sør-Øst dersom de hadde fått bruke sine kapabiliteter mot ytre trusler.

– Vi trenger et bedre grenseforsvar mot digitale trusler, sier han

40 fremmedkrigere med tilknytning til Norge igjen

Inngangen av 2018 preges av to vedvarende parallelle trender, skriver Generalløytnant Morten Haga Lunde i sitt forord til rapporten.

Den første trenden er ifølge E-tjenesten en svekkelse av statsmaktens legitimitet og evne til nasjonal myndighetsutøvelse, i første rekke i deler av Midtøsten, Afrika og Asia. I disse områdene har ikke-statlige aktører betydelig handlingsrom. Dette inkluderer terrorgrupper som representerer en trussel mot Europa og Norge.

Haga Lunde sier under fremleggelsen av rapporten at fremmedkrigerne i Syria og Irak vil kunne benytte seg av den kompetansen de har fått gjennom IS, til tross for at IS er militært nedkjempet.

Det er ifølge Etterretningstjenesten fortsatt 40 fremmedkrigere med tilknytning til Norge som er igjen i området.

– På tross av at terrortrusselen fra IS for tiden synes å være på vei ned, er det samtidig en rekke faktorer som indikerer at terrortrusselen mot Norge og Europa igjen kan øke i tiden fremover, sier sjefen for E-tjenesten.

Økt russisk aktivitet i norske nærområder

Den andre trenden er en bevegelse mot et internasjonalt system der stormakter med langsiktige mål søker å styrke sin posisjon på bekostning av andre stormakter og deres handlingsrom.

Her er Russland den største trusselen mot Norge og Norges interesser. Den strategiske og økonomiske betydningen av Arktis gjør at regionen er høyt prioritert av russiske myndigheter.

– Russland har modernisert og trent militærmakten til et nivå som gir Kreml økt handlingsrom, også i Nordområdene og Arktis. I 2017 har russisk aktivitet i Norges nærområder speilet denne utviklingen, gjennom bruk av forsterkningsstyrker og tilfeller av mer utfordrende opptreden, fastslår E-tjenesten.

Det kan derfor gå mot en ny normalsituasjon i nord, som vil kjennetegnes av at russiske forsterkningsstyrker oftere trener i arktiske strøk og at militærmakten brukes mer aktivt til å signalisere russiske standpunkter