Dersom en tipser eller en offentlig innstans sender en e-post til PST finnes det ingen regler som slår fast at dokumentet skal arkiveres.
I sin forklaring til 22. juli-kommisjonen innrømmer eks-sjefen i PST, Janne Kristiansen, at det er behov for bedre rutiner.
- Les også: Journalist varslet PST-sjefen
- Les også: Offentliggjør 29 byråkrat-forklaringer
- Dokumentasjon:
Sparte ikke på e-post om «Global shield»
Blant annet ble en e-post tolldirektoratet sendte til PST 16. august 2010 aldri arkivert.
E-posten inneholdt blant annet prosjektplanen til det internasjonale overvåkningssystemet Global Shield.
3. desember samme år sendte tollvesenet (TAD) en e-post om Anders Behring Breiviks kjemikaliekjøp, som de hadde avdekket gjennom Global Shield-samarbeidet.
Denne e-posten ble sendt rundt i PST fra 3. desember og fram til den ble journalført i arkivet 10. mars 2011.
Først 49 dager senere, altså 28. april i fjor, nådde e-posten fram til riktig saksbehandler. Vedkommende leste e-posten og gikk ut i permisjon tre dager etterpå.
- Les også:
Denne e-posten ble arkivert, men PST har i ettertid uttrykt at tipset fra tollvesenet inneholdt for få opplysninger til at de kunne ta affære.
Fikk to e-poster om Breivik
I den første e-posten, fra 3. desember, ramses det opp en rekke navn på personer som har kjøpt varer fra et polsk internettselskap som solgte kjemikalier.
Lista sa ingenting om hva de hadde kjøpt, og PST har brukt dette som en forklaring på at de ikke foretok seg noe.
Men i referatet fra Kristiansens intervju med kommisjonen, kommer det fram at PST fikk to e-poster som omhandlet Breiviks kjemikaliekjøp.
«Kommisjonen viser til at egenevalueringen og redegjørelsen fra november ser ut til å ha oversett en journalført e-post fra 6. desember med tilleggsinforasjon fra TAD, som utfyller e-posten fra 3. desember der Breiviks navn ble nevnt,» skriver kommisjonen.
Kristiansen bekrefter at hun kjente til denne e-posten, men at hun ikke så på det som en bekymring.
Vil ikke overvåke alle potensielle terrorister
Tross den massive kritikken mot PST etter terrorangrepene 22. juli, står Janne Kristiansen fast på at PST ikke bør bruke mer ressurser på å overvåke potensielle soloterrorister.
«Hun utdyper dette med å si at en slik tilnærming vil innebære at en stor menge lovgydige mennesker måtte inn i PSTs registre og en tilhørende stor flom av informasjon som PST måtte håndtere,» kommer det fram av hennes forklaring.
Innrømmer frykt for «overregistering»
Samtidig medgir hun at PST siden Lund-kommisjonen, som avdekket omfattende overvåkning av venstreradikale på 1970-tallet, er preget av en «forsiktighetskultur».
Kristiansen sier PST har vært redde for kritikk, «noe som kan gi seg utslag i at det var lettere å ikke legge inn informasjon i Smart (PSTs arbeidsregister, red. anm.)».
