Droppet olje for romfart

Oljeoppsigelsene gir lite utslag på ledighetsstatistikken fordi mange av de oppsagte absorberes inn i andre bransjer. Petroleumsingeniør Christopher Hoftun fikk bruke oljeboringskompetansen sin hos Nasa.

– Oljebransjen er jo og en veldig spennende bransje, men underveis så dukket det opp muligheter for å få innpass hos Nasa, og en mulighet til å bruke borekompetansen der i stedet.

Christopher Hoftun gikk derfor fra Universitetet i Stavanger med utdannelse som petroleumsingeniør, til å bli leder for Nasas Mars Institute i Norge.

• Les også: NAV-direktør avblåser krise i «oljå»

– Kunne blomstre som ingeniør i olja

Og Nasa er ikke de eneste som vil ha oljeingeniører. Både kommuner, teknologiselskaper og de som bygger veier i Norge trenger kompetansen, men den har vært vanskelig å få tak i folk, fordi oljeindustrien har fristet mer.

– Det har jo vært i oljebransjen de spennende og store ingeniørfaglige utfordringene har vært. Der man virkelig kunne blomstre som ingeniør, sier Lise Randeberg som er president i fagforeningen Tekna.

Hun forteller at de som jobber i oljebransjen har vært så fornøyde at de nesten ikke vil se mot andre bransjer. I en undersøkelse blant tusen av deres medlemmer som jobbet innenfor olje og gass, svarte kun elleve prosent at de ville vurdert en annen bransje om de skulle byttet jobb.

• Les også: Etterlyser bedre permitteringsregler i statsbudsjettet
  
• Les også: Sjokka over alle oppseiingane

Men med de siste måneders mange jobboppsigelser, og fallende investeringer, har mange oljeansatte plutselig blitt tilgjengelige. Nå må de som trenger ingeniører og fagfolk kjenne sin besøkelsestid, sier seniorrådgiver Johannes Sørbø i Nav.

Vil ha offentlig sektor på banen

– Det har jo vært en utfordring spesielt på ingeniørsiden. Oljebransjen har tatt så mange, så dette jo en mulighet for kommunene til å kapre gode ingeniører som de ikke har fått tak i tidligere, sier Sørbø.

Også Randeberg er enig i den vurderingen.

– Nå er det litt opp til offentlig sektor å komme på banen og skape innovative miljøer hvor ingeniører kan trives.

Selv om de ikke sitter med fullstendig oversikt over hvor mange av de oppsagt som går over i andre bransjer, så er Sørbø i NAV sikker på at det er mange.

– Ja, flertallet får raskt jobb i andre bransjer. Dette er kompetanse som er etterspurt, sier Sørbø.

Han forteller at til tross for nyhetene om de mange oppsigelsene de siste månedene, så viser ikke det så tydelig igjen på arbeidsledighetsstatistikken.

– Det har blitt til sammen 900 flere ledige innen ingeniørfag og ikt det siste året, og alt det skyldes ikke olje, sier han.

• Les også: Redd jobbkutt fører til storulykke

Arbeidsledigheten har gått opp i Norge, og økningen er på 35 prosent for de som jobber som ingeniør eller med ikt. Men til tross for økningen er gruppen likevel en av de med lavest ledighet, nesten det halve av gjennomsnittet i Norge på 2,7 prosent. I fjor på samme tid var arbeidsledigheten i Norge 2,6 prosent. Og ledigheten øker aller mest for de som har søkt jobb i over et halvt år.

– Kan være tøft

For oljeingeniør Christopher Hoftun ble det romfartsjobb, men han hører fra flere av sine studiekamerater at det kan være litt tøft å komme seg ut i jobb.

– Det er jo et svingende marked, og mange kommer seg tilbake i jobb, det er bare litt tøft akkurat nå. Mange av mine medstudenter har jo allerede fått seg jobb, men jeg vet det er noen som har det tøft, både blant oljeingeniører og andre ingeniører.

Og selv om det blir jobbskifter for mange fremover, så er Hoftun overbevist om at man ikke må se ut i rommet for å få seg nye jobb hvis man er ingeniør i oljebransjen.

– Jeg valgte selv romfart, og mye kommer jo an på spisskompetansen man har. Men jeg vet det er mange andre bransjer som er interessert i oljeingeniørene. Det er alltid håp, avslutter han.