Ny teknologi lar deg styre maskiner med hjernen

På grunn av pandemien kan det føles som at det ikke har skjedd noe de siste to årene.

Men i teknologiens verden er to år en evighet, og utviklingen har på ingen måtte stått like stille som oss.

Forskjellene mellom rik og fattig kan snart handle om hvem som har råd til å manipulere genene sine og oppgradere hjernen sin. Dette kan høres ut som science fiction, men er nå i ferd med å bli virkelighet.

– Science fiction er jo ofte en diskusjon av dilemmaer vi beveger oss mot. Og det blir veldig tydelig nå, forteller Tore Tennøe, leder for Teknologirådet.

Her er tre eksempler på ny teknologi som ifølge Tennøe er mest oppsiktsvekkende:

1. En chip i hjernen gjør det mulig med telepati

Telepati, tankestyrte robotlemmer og chip i hjernen. Alt dette er i ferd med å bli virkelighet.

I en ny test har selskapet Neuralink implantert en chip i hjernen på en ape og fått den til å styre en datamaskin med tankene sine.

Her kan du se en video av apen som spiller dataspillet Pong med hjernen.

Tesla-gründeren Elon Musk er en av personene bak prosjektet. Han holdt nylig en stor presentasjon om den nye hjerneteknologien.

Musk sier de er klare for å gå i gang med å teste denne teknologien på mennesker.

– Du kan bruke en chip som du setter inn i hjernen til å styre en datamaskin, eller andre hjelpemidler utenfor. Det har en åpenbar nytte for de som har lammelser, forklarer Tennøe.

Da kan du for eksempel skrive noe, styre musepekeren eller styre en protese. Du kan også bruke en talegenerator dersom du har mistet evnen til å snakke.

– Du kan få signaler tilbake, så du i fremtiden kan kommunisere mellom hjernene, forklarer han.

Man kan altså kommunisere gjennom telepati.

– Men det å hjelpe folk som har nedsatt funksjon, kroppslig eller på andre måter, er positivt.

Teknologien kan ikke bare reparere, men også forbedre funksjonen til friske mennesker.

Men hvor stor fordel er egentlig dette?

– Genererer dette ulikheter mellom de som har råd til slike implantater og kan koble seg direkte til kunstig intelligent, og de som ikke har det? spør Tennøe.

– Og kan du bli manipulert tilbake? Hvor mye avslører denne chipen om deg?

At store teknologiselskaper skal ha direkte tilgang til hjernen din krever stor tillit, noe mange av de store teknologiselskapene ikke har blant folk. Faktisk har de aldri hatt mindre tillit i befolkningen.

– Det gir nok utfordringer knyttet til personvern, for å si det forsiktig.

– Det kan virke skremmende å koble teknologi som er laget av den samme gjengen som gir oss maskiner med feil og sikkerhetshull rett til hjernen, forteller Eirik Solheim, teknologiekspert og journalist i NRK Beta.

– Men teknologien kommer tettere og tettere på oss. Datamaskinene har flyttet seg fra skrivebordet til lommene våre i form av mobiltelefonen og rundt håndleddet i form av smartklokker og treningsarmbånd. Så neste trinn er å få den inn i kroppen, forteller han.

– Det som er lovende til å begynne med er å bruke denne teknologien til å korrigere sykdommer eller funksjonsnedsettelser. Forskning på dette feltet er gode nyheter.

Solheim forteller at det kan gi oss muligheten til å gi mange mennesker et bedre liv

2. Drapsroboter har blitt smartere

Autonome våpen er våpen som kan ta egne beslutninger gjennom en kombinasjon av teknologi som kunstig intelligens og ansiktsgjenkjennelse. Drapsroboter.

Hva er vel science fiction uten en god dose drapsroboter? De er representert i alt fra Robocop til Star Wars.

Og i løpet av det siste året har drapsrobotene i vår egen verden fått betydelig høyere IQ, forteller Tennøe.

Over 60 land, inkludert Norge, støttet i 2021 et forbud mot drapsroboter i FN, men det ble ikke vedtatt noe forbud.

Human Rights Watch putter dem i tre kategorier. En kategori hvor mennesker må ta den endelige avgjørelsen. En hvor mennesker har oversikt over det roboten holder på med. Og en kategori der roboten tar beslutninger helt på egen hånd.

Det er særlig den siste kategorien som bekymrer.

– Den største ulempen er at det blir lettere å drepe og komme unna med det, forteller Tennøe.

Han advarer om at det også kan bli et våpenkappløp om autonome våpen.

Enkelte frykter også at slike våpen kan ende opp hos terrorister. De vil da være vanskelig å spore tilbake til en gjerningsmann.

– Når det er mindre risikabelt og vanskeligere å finne ut hvem som gjør det, så blir det en annen beregning. Det blir en lavere terskel for bruk av denne typen virkemidler, forteller Tennøe.

– Det er også en diskusjon som pågår om man kan la roboter ta etiske evalueringer, dersom mennesker forsvinner ut av «loopen».

– Man kan jo tenke seg at man legger inn Geneva-konvensjonen i koden deres.

Eller kanskje Immanuel Kant?

Kampanjen StopKillerRobots peker også på at avansert kunstig intelligent ofte er rasistisk, og kan ende opp med å ta beslutninger basert på stereotyper, rasisme og grove forenklinger.

Det kan være vanskelig å se det positive med drapsroboter. Men noen lyspunkt er det.

– Den som utfører angrepet slipper å utsette egne folk for fare. Det er viktig, forklarer Tennøe.

Eirik Solheim i NRK Beta mener spørsmålene rundt roboter eller droner som programmeres til å kunne ta avgjørelser som ender med at liv går tapt er ekstremt vanskelig.

– Spørsmålet blir selvfølgelig vanskeligere og tydeligere når man sender ut en robot som driver med ansiktsgjenkjenning og har ordre om å drepe når den finner riktig person. I utgangspunktet er det jo åpenbart at slikt ikke er bra. Men robotene vil kunne få de samme dilemmaene som soldater og spesialstyrker. Hva om tap av ett liv redder flerfoldige andre?

Han trekker paralleller til selvkjørende biler. I situasjoner hvor bilen må unngå en påkjørsel blir det også nødvendig for den å ta etiske valg.

– Drepe en person ved siden av veien for å unngå å drepe mange barn som stod midt i veien? Før eller siden kommer vi til å måtte la maskiner ta veldig vanskelige og etisk kompliserte valg, forteller han.

3. Genfiksing inne i kroppen

CRISPR er en teknologi som gjør det mulig å klippe og lime i genene dine. Og nå kan man også gjøre dette inne i levende mennesker.

– Nå har legene ikke bare gjort det i laben og så satt inn celler som de har fikset på, men ført CRISPR inn i kroppen ved forskjellige metoder som nanopartikler og ufarlige virus, forteller Tennøe.

Nok en gang kan man både fikse og forbedre.

– Det går an å behandle og til og med kurere alvorlige sykdommer, sier Tennøe.

– Nå har forskerne oppnådd svært lovende resultater både for en arvelig leversykdom, og en genfeil som gjør at du mister synet som barn. Alt takket være denne fantastiske gensaksen.

– Kurere, reparere. Bra. Hva med å forbedre? spør han retorisk.

– Skal man gjøre det samme med befruktede egg? Altså slik at det blir en permanent genetisk endring?

Man kan fikse på muskelvekst, oksygenopptak og mentale egenskaper.

– Man kan tenke seg kappløp mellom de som har råd til disse endringene. De kan skaffe seg en varig fordel, det samme kan man se for seg mellom nasjoner.

Kanskje vil en nasjon gi seg selv et konkurransefortrinn ved å oppgradere sitt eget folk til supermennesker.

– Intenst skremmende

– Som med all kostbar teknologi så vil dette også kunne være med på å øke skillene mellom fattig og rik. På samme måte som tilgang til kraftige mobiltelefoner og raskt internett, forteller Solheim.

Dette er Linn Stalsberg helt enig i.

Hun har gitt ut bøkene «Etter Pandemien» og «Det er nok nå», som blant annet handler om problemene med økende forskjeller.

– Det er noe intenst skremmende over dette her, og som en vanlig borger kan man føle at demokratiet glipper i en slags avmakt. Fordi de som sitter og utvikler dette her, folk som Elon Musk, har blitt til helter i vår tid. De er litt «untouchable», vanskelige å kritisere.

Hun savner en debatt om denne teknologiske utviklingen, og mener den burde legges under demokratisk kontroll.

– Det er viktig at vi får noe å si, og at vi ikke tenker at den teknologiske utviklingen oppfattes som en naturkraft, utenfor menneskelig kontroll.

Hun opplever at denne utviklingen skjer litt i det skjulte, og savner en debatt om dette.

– Er det noen som kan si at dette er for farlig, denne veien vil vi ikke gå ned? Vi har nesten ikke språk for det. Og har vi politisk rom til å ta en slik debatt? Stanse og sette rammer for teknologisk utvikling, spør hun.

– All teknologi kan gå i det godes tjeneste og gjøre livet bedre. Men så kan den samme teknologien brukes til overgrep, undertrykkelse og overvåking.