Hopp til innhold

Døra på gløtt for sertifisering av etterforskere

Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen stoler på at grepene som nå tas for å heve etterforskningen i Norge er gode, men mener det på sikt kan være aktuelt med sertifisering av etterforskere.

Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp)

VURDERER: Justis- og beredksapsminister Per-Willy Amundsen stoler på at handlingsplanen vil styrke kvaliteten på etterforskningen i Norge, men mener man på sikt kan vurdere en sertifiseringsordning.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Leder av justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik (Ap), krevde svar fra justisministeren etter Brennpunkt-dokumentaren «Avhøyret». Der var det flere som etterlyste krav til etterforskere.

Tajik vil vite hvorfor statsråden ikke ønsker en sertifiseringsordning for politietterforskere og politijurister.

I et skriftlig spørsmål til justisministeren viser Tajik til at det i NRK 14. mars ble meldt at det ikke vil komme en sertifiseringsordning i forbindelse med den nasjonale handlingsplanen Etterforskningsløftet.

Statsråden: – På sikt

Nå har justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) svart.

Han presiserer at det er Politidirektoratet, i samarbeid med Riksadvokaten, som har ansvar for spørsmålet om sertifisering, men skriver:

– Jeg har tillit til at det arbeidet Politidirektoratet og Riksadvokaten har igangsatt på etterforskningsfeltet, er riktige tiltak for å heve kvaliteten på politiets etterforskning og fagets status.

– På sikt vil man kunne vurdere om dette arbeidet også bør danne grunnlag for en sertifiseringsordning.

Ifølge Amundsen mener Politidirektoratet at formaliserte krav til utdannelse og standardisert etterforskningsmetodikk ikke alene vil føre til at feil ikke kan forekomme eller at praksis blir endret. Direktoratet er «usikker på hvorvidt en sertifiseringsordning i seg selv er avgjørende for å styrke kvaliteten og status på etterforskningsfaget».

Amundsen skriver at han har tillit til denne vurderingen.

Justisministeren viser til at handlingsplanen «inneholder en rekke tiltak som medfører systematisk og dynamisk læring både for den enkelte, distriktene og nasjonalt».

Det er særlig tre punkt som trekkes frem: Årlig obligatorisk opplæring for samtlige etterforskere og påtalejurister, et forpliktende system for evaluering og tilbakemelding, og innføring av en egen funksjon som opplærings- og kompetanseansvarlig.

– Jeg er trygg på at vi gjennom dette arbeidet vi få heve statusen for etterforskningsfaget og styrke kvaliteten på etterforskningen, skriver Amundsen.

Riksadvokaten har etterlyst krav i 15 år

I Brennpunkt-dokumentaren kom det frem at politiet i Stavanger avhørte en siktet 15-åring uten verge og forsvarer, og de har fått kritikk for å ha brukt press og manipulasjon under avhøret.

I dokumentaren sier både politiinspektør Grete Lien Metlid og riksadvokat Tor-Aksel Busch at det er på tide å gjøre noe med dagens situasjon.

Allerede i 2002 sendte Riksadvokaten et rundskriv til politiet der han tar opp dette.

«Det er tankevekkende at det på dette området, som åpenbart er et felt som krever særlig dyktighet, ikke (…) stilles formelle og reelle krav til de som skal foreta avhør.»

Slik situasjonen er i dag må politifolk som kjører politibil med blålys, eller patruljerer ute i felt, ha kurs, årlig trening og godkjenning, mens det ikke er tilsvarende krav til de som avhører overgripere eller drapsmenn.

Nestlederen i Arbeiderpartiet mener en slik ordning vil kunne styrke kvaliteten på etterforskningen i hele landet.

AKTUELT NÅ