Doptørke bekymrer både politi og rusmisbrukere

– Det er ingen steder å bo. Natthjem, mottakssenter og brukerrom er stengt. Det er en ond sirkel. Og når de stenger og strammer inn ved grensene, kommer ikke stoffet, sier rusmisbruker Janne Andresen (52).

Mer vold

Også politiet ser en negativ sirkel for rusmisbrukere, på grunn av koronatiltakene. Tusenvis av tunge rusmisbrukere får ikke tak i narkotika.

– Vi ser for eksempel dette allerede i Brugata i Oslo, hvor mange av rusmisbrukerne samles. De er mer aggressive fordi de ikke får tak i dosen sin. Det blir misnøye i miljøene, sier Håvard Sharma-Sundheim, avsnittsleder for spesiell innsats, ved etterretningsseksjon sentrum, i Oslo politidistrikt.

Også andre steder i landet bekreftes problemene.

Les også Står uten inntekt - Frykter mer kriminalitet

Problemer for narkonettverkene

– Det er i utgangspunktet positivt at tilgangen på narkotika går ned, men vi vil kunne få noen kortsiktige negative konsekvenser. Som økning i gjeldsinndrivelse, vold innad i miljøet, og økt vinningskriminalitet, sier seksjonsleder for etterretning i Agder politidistrikt, Torgeir Winsnes.

Janne Andresen har vært rusmisbruker i mer enn 30 år. Hun har nå fått 12 dagers substituttmedisin for heroin fra sin fastlege, for å klare seg når hun ikke får tak i dop på gata. NRK har vært i kontakt med Norsk forening for allmennmedisin som sier de stoler på fastlegens medisinsk faglige vurdering og råder generelt fastleger til å ta ekstra godt vare på de som trenger det mest nå.

Årsaken til doptørken er trolig strengere grensekontroll mot Danmark og Sverige. Både ved grensekontrollen i Kristiansand og ved Svinesund, bekrefter Tolletaten dette.

– Jeg vil tro at de som organiserer dette, og kurerene som blir brukt, har store problemer med å komme inn i landet nå. Det er bare trailere og gods som kommer med fergene nå, så jeg tror nok helt sikkert at det kommer inn mindre narkotika til landet i disse tider, sier Helge Breilid, seksjonssjef for grensekontrollen i region Sør, i Tolletaten.

Ved Svinesund kommer det fortsatt 1400–1500 trailere i døgnet inn til Norge, og derfor er fokuset fortsatt stort på å kontrollere store varelaster som kan skjule narkotika.

– Narkotika kommer både i personbiler og i trailere, så her finnes det ikke noe fasitsvar. Men det vil fremdeles være minst like aktuelt med narkotikabeslag fra godstrafikken nå, sier Wenche Fredriksen, sjef i Tolletatens seksjon for grensekontrollen på Svinesund.

«Hvitsnipp-narkomane»

Det er mellom 10.000 og 15.000 mennesker med tunge rusproblemer som tar injeksjoner i Norge, ifølge Foreningen for human narkotikapolitikk.

Mange av rusmisbrukerne befinner seg i Oslo, men det er også de som lever et mer stabilt og normalt liv med jobb og familie – og narkotika. Også disse har mistet sine forsyninger og trekker derfor inn til byene, mener foreningen.

– Situasjonen er helt prekær. Vi har merket at det begynner å bli tørke, først ute i distriktene, så i mellomstore byer, og nå er det tørke i større byer. Det vi ser er at det blir mye abstinenssituasjoner og veldig mye kompensering, ved bruka av GHB, amfetamin, kokain, andre typer stoffer, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Toll har kontroll på transporten

Riksadvokaten har bedt om påtaleunnlatelse i to måneder frem til 1. juni for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, slik at politiet skal bruke ressursene på andre ting.

Tolletatens viktige oppgave er fortsatt å begrense narkotikatilførselen.

– Hvis det forsøkes å smugle inn større partier med narkotika til landet så har Tolletaten mye større oversikt nå. Det er lettere å få oversikt over trafikkstrømmen inn til landet nå. Det er umulig å ha kontroll på all den godstrafikken som kommer inn, men vi har et ganske stort etterretningsapparat oppe og går. Vi kontrollerer det vi kaller for «risikotransport», de vi mener kan være mest aktuelle, sier Breilid i tollregion sør.