Dømt til fengsel for Facebook-trusler mot Jon Helgheim

I meldingen trues Helgheim blant annet med en beryktet gjeng.

Frp-politikeren har en offentlig og en privat Facebook-konto, og den offentlige benytter han svært aktivt til politiske ytringer og meningsutvekslinger.

Helgheim forklarte i Oslo tingrett at han på våren 2020 hadde merket at kommentarene til tiltalte var «useriøse og inneholdt upassende ord og vendinger».

Helgheim skrev til ham direkte, og ba ham moderere seg. Etter dette hørte ikke Helgheim noe før meldingen på den private Facebook-kontoen på morgenen 15. juni i fjor:

De var ikke venner på Facebook, men når Helgheim sender en melding, kan også vedkommende svare på Messenger.

«Hei jon helgheim. har lagt merke til din totale likgyldighet, og RASISME I NORGE exposa deg ganske greit de siste dagene! Du ekke noe anne en en gammeldags sliten ekkel rasist! En utlendingen pulte sikkert dama di på barneskolen/ungdommskolen/ videregående, din stygge ekle gora! Du burde passe på hva du trøkker ut av kjeften din! Du er ikke statsleder så du har ikke hired 0bodyguards!! Du skal repsenterer folket, og folket er mangfoldig. Fortsett å snakk dritt så skal vi se hva jeg og gutta fra 313, young bloods, 187, gjør når vi ser deg i byen neste gang. Din ekle lassaron, moreeen din er bikkja mi/hora mi».

«Egnet til å skape alvorlig frykt»

Helgheim oppfattet innholdet som truende og kontaktet PST.

– Jeg opplever at de aller fleste, selv om de både kan være ufine og drive med hets, forstår forskjellen på det å være krass i kommentarfelt og meldinger og det å komme med trusler, sier Helgheim til NRK.

Da 23-åringen ble pågrepet, fant politiet en avsaget hagle, 19 haglpatroner, batong, 4,32 gram MDMA og 8,88 gram cannabis.

Når det gjelder Messenger-meldingen, er retten ikke i tvil om at den var truende. De fester seg særlig ved setningen «Fortsett å snakk dritt så skal vi se hva jeg og gutta fra 313, young bloods, 187, gjør når vi ser deg i byen neste gang».

Den tiltalte mannen erkjente skyld for narkotika- og våpenlovbrudd, men nektet straffskyld for truslene.

Men tingretten slår fast at dette var en trussel i lovens forstand.

«Så vel 313, Young Blods og 187 er grupperinger kjent for bl.a. grov voldskriminalitet, og ved å henvise til disse, varslet han om et mulig fysisk angrep på Helgheim,» skriver tingrettsdommer Marianne Trætteberg.

«Trusselen ble også fremsatt i en kontekst med flere sjikanerende og aggressive utfall. Den var derfor definitivt egnet til å skape alvorlig frykt,» fortsetter dommeren.

Helgheim: – Usikkerhet for familien

– Det å prøve å true andre til taushet er svært alvorlig. Det truer hele demokratiet og er også en trussel mot rekrutteringen til politiske prosesser og hvis vi mister tilliten og tryggheten rundt demokratiet, så er det virkelig ille ute, sier Helgheim.

– Vi skal gjerne ha krasse debatter, men når det tipper over til trusler, så må det reageres og det er veldig viktig at folk vet hvor den grensen går. Og den er ikke vanskelig å vite hvor går for de aller, aller fleste, mener Helgheim.

Han sier han ikke lar seg presse eller true til taushet, snarere tvert om.

Men han erkjenner at det går ut over familien.

– Barna leser om dette og opplever hva som skjer rundt det, og det skaper en usikkerhet for familien. Men som politiker så har jeg vært forberedt på at noe slikt kan skje. Og dersom det skjer, så skal jeg aldri la meg presse til å endre syn eller moderere eller gjøre noe som helst på bakgrunn av trusler.

Samme paragraf som i Bertheussen-saken

Retten mener det er bevist at tiltalte var klar over Helgheims rolles som stortingsrepresentant, og han dømmes derfor etter paragraf 115.

Dette er samme paragraf som Laila Bertheussen ble dømt for. I likhet med den saken var det i Helgheim-saken et spørsmål om han ble hindret eller påvirket i sin virksomhet.

«Retten finner det ikke tvilsomt at så var tilfellet i nærværende sak. I politiavhør uttalte da også XX (tiltalte) at poenget med meldingen var å få Helgheim til å «åpne hodet sitt og tenke seg bedre om»,» står det i dommen.

Forsvarer – Vurderer å anke

Forsvarer Ole Magnus Strømmen sier klienten har tatt betenkningstid på spørsmålet om han vil anke dommen.

– Det er grunn til å være skuffet over deler av rettens bevisvurdering i saken. Min klient har tatt betenkningstid og vurderer sterkt å anke dommen. Samtidig er han glad for at straffen er satt to måneder lavere enn aktors påstand, sier Strømmen til NRK.

Tidligere dommer

I dommen kommer det fram at tiltalte er domfelt seks ganger tidligere, blant annet for brudd på narkotikalovgivningen.

Retten merker seg at han i årene 2018–2020 ble funnet skyldig i til sammen seks overtredelser av straffeloven § 263 (trusler) og fem overtredelser av straffeloven § 155 (vold eller trusler mot offentlig tjenestemann).

Trusler mot politikere er noe Høyesterett har uttalt at må slås hardt ned på.

Tiltalte ble dømt til fengsel i ti måneder, og det alvorligste forholdet var angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet, trusler, brudd på våpenloven og ulovlig oppbevaring av narkotika.

Han dømmes også til inndragning av en avsagd hagle, 19 haglpatroner, en batong, en plombert action-revolver, en finlandshette og en iPhone.

Statsadvokat: – Markant reaksjon

Statsadvokat Geir Evanger sier han er godt fornøyd med dommen, og bemerker at det ikke er mye praksis for «en slik enkeltstående trussel i et ordskifte».

– Det sender et signal om at i det offentlige ordskiftet så er det sunt med frisk debatt, ikke så sunt med sjikanerende debatt, men det må man tåle. Men når man går over en strek og det blir trusler, så skal det en markant reaksjon til med en gang, sier Evanger.

– Hvor skjerpende er det at domfelte hadde våpen?

– Det er skjerpende, det har Høyesterett tidligere sagt noe om. Nå har ikke vi noen direkte relasjon mellom truslene mot Helgheim og disse våpnene, men det blir en skjerping på en rundt to måneder. Og det er klart det er en skjerpende omstendighet og egnet til bekymring at han faktisk hadde en avsagd hagle og ammunisjon til den, svarer Evanger.