Tingrettsdommer Tor Langbach skriver dette i en kronikk i Aftenposten. Langbach, som var fagdommer da Orderud-saken ble behandlet i herredsretten (nå tingretten) trekker fram seks forhold som han mener bør diskuteres på bakgrunn av medienes dekning av Orderud-saken.
Juryen i Orderudsaken (foto: NRK).
Det gjelder mediedekningen generelt, lekkasjer, vern av vitner, karakteristikker av tiltalte, tegninger av tiltalte og forsvarernes adgang til å uttale seg.
Mediedekningen
- I Orderud-saken gikk nærmest stenografiske referater ut på internett, og domsavsigelsen ble overført direkte i radio og TV. Rettsforhandlingene ble overført i lyd og bilde til et pressesenter. Langbach mener at det ikke er mulig å skru tiden tilbake slik at journalistene må møte personlig i retten med notatblokk.
- Folk flest bør ikke få vite mindre om det som skjer i retten, de bør få vite mer. Men da burde de kanskje også få mer realistisk informasjon om hva som skjer i en sak, enn hva mediene bringer til torvs, skriver Langbach som konkludere med at de profesjonelle parters sluttinnlegg bør kunne overføres i tillegg til domsavsigelsen.
Langbach mener det kan være grunn for mediene til å vurdere både omfanget og kvaliteten på det som er skrevet. Men når det gjelder kvaliteten, er vel ikke dekningen av denne saken verre enn det vi ellers lever med fra medienes side, mener han.
Bortsett fra TV og radio-overføringen peker han på følgende fem forhold som han mener bør diskuteres i etterkant av Orderud-saken:
Lekkasjer
Det har forekommet uheldige lekkasjer både fra politi og forsvarere i saken. Det må kunne gis regler som retter seg mot slike lekkasjer, både mot politi og påtalemyndighet, men i første rekke mot forsvarerne, mener Langbach.
Vern av vitner
Langbach reagerer på at folk som gjør sin borgerplikt skal måtte ta seg inn i rettssalen med jakke over hodet, som om de var forbrytere. Vitner må gis et generelt vern mot slik medieeksponering som i Orderud-saken. Dette er åpenbart en lovgiveroppgave.
Karakteristikker av tiltalte
Saken har vist at de tiltalte er helt uten vern mot alle former for personlige karakteristikker. Karakteristikkene kan man vanskelig komme utenom i en slik sak. Men i større grad enn vi dommere til daglig tenker over kan opplysninger fra psykologer og lignende etter loven skjermes mot tilhørere og medier, skriver Langbach, som mener regelverket her er godt nok.
Tegninger
- Saken har mobilisert eliten av norske tegnere, og deres arbeid har underminert reglene som setter forbud mot fotografering i retten. Å regulere dette er et lovgiverspørsmål, sier han.
Forsvarernes rolle
Det må diskuteres om forsvarerne fritt skal kunne gjøre hva de vil i forhold til å uttales seg i mediene mens saken pågår. Langbachs mening er at det ikke må forbys. Ytringsfrihet må gjelde også for advokaterm, mener han.
- Dette bør i utgangspunktet bli en diskusjon for advokatenes egne organisasjoner. Men at forsvarere ter seg som en flokk snadrende gjess så snart et kamera nærmer seg, er ikke akkurat egnet til å øke respekten for yrkesgruppen, skriver tingrettsdommeren.