Hopp til innhold

Dokument avslører: Helsevesenet har sagt nei til terrorøvelser

Et av de viktigste tiltakene etter 22. juli var å øve på farlige situasjoner, som å håndtere terror og livstruende vold som pågår. Men nå viser det seg at helseforetak har nedprioritert øvelsene.

politi

KRISEØVELSE: De tre nødetatene helse, brann og politi har laget en felles prosedyre for hvordan de skal opptre og aksjonere i farlige situasjoner, der det pågår såkalt pågående livstruende vold (PLIVO).

Foto: NTB Scanpix

Det kommer frem i et dokument som Helsedirektoratet har sendt til alle helseforetakene i landet.

I dokumentet skriver avdelingsdirektør Steinar Olsen at de har fått «bekymringsmeldinger fra Politidirektoratet» fordi helseforetak har reservert seg mot å delta på øvelsene.

Grunnen er, ifølge dokumentet «manglende økonomi/ressurser».

– Vi fikk bekymringsmeldingen, så alvoret i situasjonen og skrev dette ut for å sikre at dette blir prioritert. Vi er ganske sikre på at hovedtyngden av ambulansepersonell vil være godt trent til dette i løpet av året, sier Olsen til NRK.

Har «varig forpliktelse» til å delta på øvelsene

Flere voldsepisoder de siste årene har ført til at de tre nødetatene helse, brann og politi har laget en felles prosedyre for hvordan de skal opptre og aksjonere i farlige situasjoner, der det pågår det de kaller pågående livstruende vold (PLIVO).

En viktig del av dette er hvordan brann- og helsevesenet skal opptre på alvorlige hendelser og aksjonere for å redde liv, men også hvordan de eventuelt skal stanse gjerningspersoner dersom politiet ikke har kommet til stedet.

Det skjedde i Sogn og Fjordane i november 2013. Da tok brannvesenet og ambulansepersonell kontroll på en gjerningsmann som hadde knivdrept tre personer om bord i Valdresekspressen.

Hør lydloggen da gjerningsmannen blir overmannet:

Verken Helsedirektoratet eller Politidirektoratet ønsker å opplyse hvilke helseforetak som har reservert seg eller hvilke konsekvenser dette har fått.

Beredskapsdirektør i Politidirektoratet, Knut Smedsrud, sier til NRK at bekymringsmeldingen gjaldt noen spesifikke distrikt, men at det også er en generell bekymring fra direktoratets side.

– Derfor valgte i å ta dette opp med helsedirektoratet, sier Smedsrud.

Situasjonen har uansett ført til at Helsedirektoratet har sett seg nødt til å sende brev til alle helseforetakene i landet:

Der understreker de at helsevesenet har et «klart definert ansvar» og en «varig forpliktelse» til å delta i disse øvelsene. De ber om å prioritere øvelsene.

Helsedirektoratet til et oppdragsdokument fra regjeringen, og legger til grunn at helseforetakene sørger for at de som jobber i ambulansetjenesten har nødvendig opplæring, men også at de skal delta på øvelsene slik at også de andre nødetatene får riktig trening.

Valdresekspressen der tre personer ble drept

STANSET GJERNINGSMANN: Brannvesenet og ambulansepersonell tok kontroll før politiet kom til stedet da en mann knivdrepte tre personer på Valdresekspressen i 2013.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Etterlyser nasjonale krav

Ambulanseforbundet mener det bør stilles nasjonale krav til helsearbeidere om å gjennomføre øvelsen om PLIVO-øvelsen. I politiet kreves det at de ansatte trener på PLIVO-øvelsen hvert år, mens i brann og redningsetaten må de ansatte gjennom øvelsen hvert tredje år.

Ola Yttre

Ola Yttre, leder i Ambulanseforbundet.

Foto: Else Marie Brodshaug / Ambulanseforbundet

Leder Ola Yttre bekrefter overfor NRK at flere av deres medlemmer ikke er har gjennomgått nødvendig PLIVO-opplæring.

– Fortsatt er det flere som jobber i ambulansetjenester som ikke har vært gjennom den nødvendige opplæringen. Noen plasser i landet har de vært flinke til å gjennomføre øvelsene, mens andre steder er det ikke på plass. Det er for dårlig, sier Yttre.

Han tror økonomi er hovedårsaken til at øvelsene nedprioriteres av helseforetakene.

– Det koster å samle nødetatene, men når vi først har fått et slikt pålegg så må man sørge for at det følger penger og ressurser med.

AKTUELT NÅ