I går fortalte NRK at jordmoren Safia Dualleh Farah i Somaliland, som i sommer fortalte at 185 norsk-somaliske jenter er blitt omskåret i Somalia, ble truet av en norsk-somalisk organisasjon.
De ønsket at hun skulle trekke tilbake uttalelsene hun hadde gitt til NRK om jentene. Ellers ville hun miste jobben.
- Truet på samme måte
Det overrasker ikke Saynab Mohamud, som sammen med Kadra satte norsk-somaliske jenters kamp mot omskjæring og kjønnslemlestelse på dagsorden.
- Det forundrer meg ikke at hun ble truet. På samme måte ble Kadra og jeg truet, da vi avslørte at omskjæring foregikk, og at jenter ble sendt tilbake til Somalia for å bli omskåret.
- Da var det også kraftige reaksjoner fra organisasjoner, som mente at dette burde vi ikke snakke om, sier hun.
Selv omskåret
Saynab Mohamud er født i Somaliland, kom til Norge som 12-åring, ble selv omskåret og har i 10 år kjempet for at andre jenter skal slippe det samme.
Hun valgte å flytte fra Oslo til Elverum da truslene begynte å gå ut over til den lille datteren.
- Jeg kunne ikke gå i gatene lenger, norsk-somaliere kjeftet på meg og slengte ukvemsord, sier hun til NRK.
Under forrige stortingsvalg var hun politisk rådgiver for Venstre. I forrige uke ble hun valgt inn i Elverum kommunstyre. Hun sto som nummer fem på Venstre-lista, men sikret seg tredje plassen til partiet på grunn av stort antall personstemmer og slengere.
Dobbeltmoral
Til tross for sitt nye politiske verv, hun nekter å la kampen mot omskjæring, eller tvangsekteskap og kvinneundertrykking for den saks skyld, ligge.
Saynab mener det er utbredt dobbeltmoral i miljøet hun har sine norsk-somaliske røtter i.
Saynab Mohamud i kommunstyresalen hun snart skal møte fast i.
Foto: Bjørn Opsahl / NRK- Det er menn som jobber i organisasjoner som dengang fordømte oss, som da beskrev oss med stygge ord, som senere har søkt om penger for å jobbe mot omskjæring, sier hun og rister lett på hodet.
Hun lover å gjøre sitt for at organisasjonene som sier de jobber mot omskjæring, gås etter i sømmene.
- Staten må undersøke hvem de gir penger til. Hvem som helst kan si de er imot, og søke støtte. De må bli sjekket nøye, sier hun.
