DNBs konsernsjef Rune Bjerke fikk mer enn 300.000 kroner i økt lønn, bonuser og frynsegoder fra landets største finanskonsern for 2012 i forhold til året før.
Det viser DNBs årsrapport for 2012, som ble lagt frem torsdag morgen.
Rune Bjerkes årslønn økte fra 4,75 til 4,92 millioner kroner fra 2011 til 2012. Økningen tilsvarer 3,5 prosent, og er dermed lavere enn lønnsveksten folk flest fikk i løpet av fjoråret.
Men dersom man i stedet ser på utbetalt lønn fra DNB, er veksten 6,4 prosent, noe som er litt mer enn veksten i den totale godtgjørelsen han fikk fra finanskonsernet.
I tillegg til 5,21 millioner i utbetalt lønn, fikk Bjerke en bonus på 1,71 millioner og hadde frynsegoder verdt 272.000 kroner i løpet av fjoråret.
Den samlede godtgjørelsen til DNBs konsernsjef endte dermed på 7,198 milioner kroner for 2012.
LES OGSÅ:
Tjener mer enn sjefen
Men til tross for friske utbetalinger fra DNB, er toppsjefen langt fra den som tjener best i landets største finanskonsern.
Det gjør derimot konserndirektør Ottar Ertzeid, som er toppsjef for DNBs meglerhus, Markets. Han fikk utbetalt en lønn på over 9 millioner kroner i løpet av fjoråret, og fikk på toppen av det en bonus på 3,2 millioner kroner.
Påplusset litt frynsegoder førte det til en samlet godtgjørelse på 12,4 millioner i fjor.
Også i 2011 tjente Ertzeid langt mer enn konsernsjefen.
54 millioner til konsernledelsen
Til sammen fikk de 11 konserndirektørene på toppen i DNB en samlet godtgjørelse på 54,4 millioner kroner for 2012, hvorav 13,3 millioner var bonus.
Veksten i den samlede godtgjørelsen til konsernledelsen var i underkant av 3 prosent i forhold til året før. To av konserndirektørene ble ansatt i sine stillinger midt i 2011, og hadde derfor trolig lavere lønnsnivå halve året.
Konsernledelsen hadde ved utgangen av 2012 pensjonsavtaler verdt i overkant av 140 millioner kroner.
Rune Bjerkes opparbeidede pensjon i DNB har en nåverdi på 20,2 millioner kroner, viser årsrapporten.
Truet styrene med sparken hvis lønnsfesten fortsetter
Årsaken til det sterke søkelyset på godtgjørelsen i børsnoterte selskaper med statlig eierskap, er at politikerne har gjort seg både høye og mørke i spørsmålet om lederlønn.
Næringsminister Trond Giske eier på vegne av staten 34 prosent av DNB. Han sa til NRK i august i fjor at styreledere som ga for rause lønnstillegg risikerte å få sparken.
LES OGSÅ:
– Hvis lederne har prosentvis den samme lønnsveksten som ansatte, vil de i kroner og øre få langt større lønnstillegg enn det folk flest får. Det er nytt at vi sier at utviklingen i lederlønn er en del av evalueringen når vi skal velge nye styrer. Dette mener vi alvor med, sa Giske.
Også Høyre har markert seg som kritiker av høye lønnstillegg i en tid da både NHO og LO maner til moderasjon.
Dersom Høyre kommer i posisjon etter valget neste år, kan styreledere som er for rause med lønningene sitte løst i styrestolene, sa Høyres Per Kristian Foss til NRK i september i fjor. .
– Hvis dialog med selskapenes styrer ikke virker, er utskifting av styrer det virkemiddelet man har, sa Foss.
LES OGSÅ:
