Hopp til innhold

DNB-sjefen om koronakrisen: – Vi kommer ikke tilbake til den samme verdenen vi forlot

Koronaviruset kan gi flere konkurser i Norge, sier konsernsjef i DNB, Kjerstin Braathen. Hvor mange sier hun avhenger hvor lenge myndighetene fortsetter med tiltakene for å hindre smittespredning og hvor godt de økonomiske krisepakkene vil fungere.

DNB: kvartalsrapport for fjerde kvartal

SOLID: DNB-sjef, Kjerstin Braathen, sier at DNB og banksektoren står stødigere enn de gjorde da finanskrisen slo inn over verdensøkonomien i 2008.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Butikkene er nesten tomme, frisørene har stengt, restaurantkjøkkenene er stille og oppdragene tørker inn for bedriftene. Tiltakene for å bekjempe spredningen av koronaviruset gjør at næringslivet blør og folk permitteres i rikt monn.

I sentrum av det hele står bankene som har lånt ut enorme summer til bedrifter og bolig. Bankene kan hjelpe de som sliter, samtidig som de risikerer store tap selv. Konsernsjef i DNB, Kjerstin Braathen, sier til NRK at vi står overfor en situasjon vi aldri har sett maken til.

– Jeg tror ikke vi kommer ikke tilbake til den samme verdenen vi forlot før korona.

Koronaviruset

STILLE: Store deler av norsk økonomi er satt på hold for å hindre smittespredning. På norske flyplasser er ni av ti passasjerer borte, viser tall fra Avinor. Hvor hardt norsk økonomi blir rammet kommer an på hvor lenge denne situasjonen vil vare, sier Braathen.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Venter konkurser

Redusert drift for Norges tingretter gjør at det ikke finnes tall på hvor mange bedrifter som har gått konkurs de siste ukene. Men vi må vente flere konkurser fremover, sier Braathen.

– Hvor mange konkurser det kommer til å bli, det tror jeg avhenger primært av to ting: Det ene er hvor lenge myndighetene vil fortsette med å stenge ned for å hindre smittespredning. Det andre er hvor godt de ulike tiltakene som settes i verk vil fungere.

Når bedrifter går konkurs eller folk ikke klarer å betale lånene sitter bankene igjen med en stor del av tapene for lån som aldri blir betalt. DNB sier at deres utlån speiler hele den norske økonomien.

– Vi kan ikke kommentere tapene utover å si at det er naturlig å si at risikoen øker, og at det kommer til å bli mer tap.

Hun trekker spesielt frem at turisme, reiseliv og hotellnæringen står i en vanskelig situasjon.

– Men også leverandørindustrien, som var sårbare etter forrige nedtur, er i en vanskelig posisjon. De får et oljeprisfall i tillegg til koronakrisen.

Renterefs

En viktig grunn for at Norges Bank har kuttet renten med 1,25 prosent de siste ukene, er å lette på lånebyrden for bedrifter som sliter og folk som mister inntekter. Bankene fikk mye pepper for å ikke ta sin del av den nasjonale dugnaden ved å sette renten ned for lite og for sent.

DNB fremskyndet etter noen dager rentekuttet til kundene med nesten en måned. På spørsmål om hun vil beklage at de ikke satte ned renten før, sier hun at det viktigste var at de gjorde om på det.

– Dette ble langt viktigere enn vi trodde den dagen de beslutningene ble fattet. Det vi opplevde hos de kundene vi snakket med, var at det var viktigere med tiltak som avdragsutsettelse, sier hun.

Uklar om nye rentekutt

Braathen legger til at DNB låner penger i det globale kapitalmarkedet, ikke direkte fra Norges Bank. De siste ukene har markedsrentene falt ytterligere. Om det vil gi billigere lån, kan hun ikke kommentere.

– Det viktigste for oss å si er at vi er opptatt av å ha konkurransedyktige priser til kundene våre.

DNB-sjefen tror ikke det er sannsynlig at massepermitteringene og økt arbeidsledighet gjør at mange vil miste boligen.

– Med veldig gode velferdsordninger i Norge kommer de aller fleste til å klare seg veldig bra.

Omstridt utbytte

Bankene har en viktig rolle for å hjelpe bedrifter og folk gjennom krisen vi står i, har vært mantraet fra myndighetene. Samtidig har bankene – og spesielt DNB – fått kritikk for å holde igjen på rentekutt og samtidig holde døren på gløtt for utbytte til aksjonærene.

Finanstilsynet har anbefalt at bankene ikke skal gi utbytte for 2019, for å sørge for at bankene skal ha mer penger på bok i møte med krisen. Regjeringen fremholdt likevel at bankene skal få betale utbytte, hvis de selv vil det.

DNB har foreslått å gi aksjonærene et utbytte på 14 milliarder kroner. Den største aksjonæren deres er staten, som eier 34 prosent av aksjene.

Braathen vil ikke si noe om de vil holde tilbake utbytte for 2019.

– Utbytteforslaget ligger på styrets bord. Og så er det riktig å si at det vedtaket stammer fra en tid som så annerledes ut. I etterkant har styret gått ut og vist til en anerkjennelse av at i den situasjonen vi nå står i, så er det aller viktigste å hjelpe mest mulig av kundene våre.

Kriselån

For å hindre at pengestrømmen tørker opp for små og mellomstore bedrifter, har regjeringen gitt en statlig lånegaranti for banklån med en ramme på 50 milliarder kroner.

– De tiltakene som settes i verk nå skal treffe, alt annet likt, bedrifter som er levedyktige over tid. Det er en av de viktige vurderingene vi må gjøre når vi skal distribuere lån under lånegarantiordningen.

Så langt har norske myndigheter spyttet nesten 400 milliarder kroner inn i økonomien. Flere økonomer har de siste årene kritisert for stor offentlig pengebruk, som de blant annet mener fortrenger privat næringsliv.

Braathen sier at det er viktig og riktig å bruke mye penger nå.

– Det er satt i verk mange gode tiltak fra myndighetshold og det jobbes med flere. Vi tror dette er viktige faktorer som bidrar til at vi vil komme bedre gjennom dette enn mange andre europeiske land.

NRKs økonomikommentator Cecilie Langum Becker forklarer rentekuttene.

NRKs økonomikommentator Cecilie Langum Becker forklarer rentekuttene.

AKTUELT NÅ