Hopp til innhold

Senker inflasjonsmålet: DNB tror det gir lavere rente på sikt

Finansdepartementet reduserer målet for hvor mye prisene i Norge skal stige hvert år fra 2,5 prosent til 2 prosent. – Rentene vil på sikt bli lavere enn de ellers ville vært, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

Seniorøkonom Kjersti Haugland i DnB

DÅRLIG VALG: Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets mener Norges Bank sin evne til å sette fart på norsk økonomi i krisetider nå blir redusert som følge av at banken skal sikte mot årlig prisstigning på 2 prosent.

Foto: Inger Johanne Stenberg / NRK

Haugland sier at det var overraskende at Finansdepartementet senker inflasjonsmålet nå.

Sjefsøkonomen i Norges største bank sier at hun tror at de kortsiktige konsekvensene blir stikk motsatt av de langsiktige.

– Det øker sannsynligheten for at renta heves tidligere enn antatt, men vi tror fortsatt første renteheving kommer i desember, sier Haugland.

På sikt tror imidlertid Haugland at et lavere inflasjonsmål vil gi lavere rente enn de ellers ville ha vært.

Ifølge Haugland vil lavere prisstigning også gi lavere lønnskrav fordi forventningen til prisstigning er en viktig del av lønnskravene.

Krona styrket seg dermed også merkbart da Finansdepartementet la ut nyheten om at Norges Bank i framtiden skal sikte mot en prisveksten i Norge på 2 prosent.

Skyldes mindre oljepengebruk

Finansminister Siv Jensen begrunner kuttet i prismålet med at hun ikke skal øke oljepengebruken like mye som før.

– Nå er perioden med innfasing av oljeinntekter i hovedsak bak oss. Da er det ikke lenger tungtveiende argumenter for å sikte mot en høyere inflasjon enn andre land. Når inflasjonsmålet nå justeres til 2 prosent, har vi samme inflasjonsmål som de fleste land vi kan sammenligne oss med, skriver hun i en pressemelding.

Skeptisk til endringen

Haugland i DNB er skeptisk til endringen i inflasjonsmålet.

- Det er risiko for å havne der at pengepolitikken settes sjakk matt. Renta kan ikke settes langt under null for å stimulere økonomien, sier Haugland i DNB.

Hun mener Norges Bank nå risikerer å miste rentevåpenet til å gi gass i norsk økonomi, og bare blir sittende med en bremsepedalen hvor rentene kan settes opp for å redusere kjøpe og investeringslysten.

Flest mulig i jobb

«Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser», skriver Finansdepartementet.

I praksis betyr det at sentralbanksjef Øystein Olsen skal sette en rente som gjør at flest mulig er i jobb over tid og passe på at ikke eksempelvis boligprisene løper løpsk.

AKTUELT NÅ