– Etter Finanstilsynets vurdering viser så langvarige og omfattende mangler at antihvitvaskingsområdet over tid ikke kan ha fått tilstrekkelig prioritet i den overordnede styringen av bankens virksomhet, skriver Finanstilsynet i sitt vedtak.
Gebyret på nesten en halv milliard ble varslet i fjor etter at Finanstilsynet hadde vært på besøk hos DNB februar samme år. Da hadde tilsynet i flere år vært misfornøyd med DNBs arbeid mot hvitvasking.
Etter å ha hørt DNBs versjon av saken, står Finanstilsynet på sitt.
– Banken har iverksatt tiltak for å forbedre etterlevelsen, men tilsynet i 2020 avdekket at banken fortsatt hadde vesentlige mangler som innebærer betydelig risiko for at det ikke avdekkes hvitvasking eller terrorfinansiering, skriver Finanstilsynet.
Staten eier 34 prosent av aksjene i DNB.
SV-Kaski håper på gransking
− Det her er en stor skandale. DNB er en delvis statseid bank. Da er det klart at det er enda mer alvorlig. DNB har et enormt ansvar, sier SVs medlem i finanskomiteen, Kari Elisabeth Kaski til NRK.
− Vi vet at finansinstitusjoner og banker blir brukt til økonomisk kriminalitet, skatteunndragelse og korrupsjon. Det er dermed DNB sitt ansvar å sørge for at de ikke er et instrument for den type kriminalitet, og har tilstrekkelig kontrollmekanisme. Dette er det tydelig at de ikke har hatt, mener Kaski.
Næringsministeren Iselin Nybø har kalt inn til møte med DNB.
− Jeg håper at Nybø vil ta initiativ til en ekstern gransking av DNB, slik at vi i større grad kan få rede på hva som har blitt gjort og ikke, og hvordan man skal komme seg videre fra dette, sier Kaski.
Knusende kritikk i Samherji-saken
Finanstilsynet publiserer i dag også en rapport fra desember om den såkalte Samherji-saken. Her ble DNBs navn trukket inn i en omfattende korrupsjonsskandale der islandske kjøp av fiskekvoter i Namibia stod sentralt.
Flere av selskapene i korrupsjonssaken sluset penger gjennom kontoer i DNB.
Økokrim etterforsket DNBs rolle i saken, men fant ikke grunnlag for å straffeforfølge enkeltpersoner. I stedet ble saken gitt til Finanstilsynet, som konkluderer med at DNB i flere år har litt med å følge regelverket.
– Manglende er gjennomgående, fra innhenting av grunnleggende informasjon, forståelse av hvem kunden er, oppfølging av det løpende kundeforholdet, håndtering av transaksjonsalarmer, til undersøkelse og rapportering av disse, skriver tilsynet.
Tilsynet mener at DNBs problemer er større enn det som kom fram i denne saken.
– Finanstilsynet mener det er klare holdepunkter for at Samherji-saken ikke er unik, og at det i bankens portefølje kan være flere kunder eller transaksjoner som burde ha vært gjenstand for nærmere undersøkelser og oppfølging i tråd med kravene i hvitvaskingsloven.
Mener DNB har visst om problemene i flere år
Hvitvaskingloven handler i hovedsak om to typer økonomisk kriminalitet.
- Hvitvasking handler om å få penger som er tjent på ulovlig måte (narkotika, våpensmugling, svart arbeid m.m.) til å se ut som om de er lovlig tjent.
- Terrorfinansiering handler om å bruke penger som kan være tjent lovlig på noe som definitivt er ulovlig (terror).
Bankene har strenge krav på seg til å følge med på penger som passerer gjennom deres systemer. Mistenkelig aktivitet skal rapporteres til Økokrim.
– Finanstilsynet har i hvitvaskingstilsynene i banken i 2016, 2018 og 2020 avdekket vesentlige mangler i bankens etterlevelse av blant annet kravene til kundetiltak, forsterkede kundetiltak, løpende oppfølging av kundetiltak og transaksjoner m.m. Manglene anses omfattende og alvorlige, skriver tilsynet.
Ikke bare mener Finanstilsynet at DNB i flere år har fulgt for dårlig med. Tilsynet mener banken gjennom egne undersøkelser har visst om manglene, men ikke gjort nok for å fikse dem.
– Finanstilsynet finner det også kritikkverdig at banken har gitt informasjon til Finanstilsynet om at tidligere påpekte mangler er håndtert, heter det i vedtaket.
DNB: – Tar kritikken svært alvorlig
– Vi tar kritikken i rapportene svært alvorlig. Å bekjempe økonomisk kriminalitet og hvitvasking er en av våre viktigste oppgaver, og har høy prioritet i styret og i hele DNB, sier konsernsjef Kjerstin Braathen i DNB i en skriftlig kommentar.
Hun skriver at banken er opptatt av å kjenne kundene sine og at mistenkelige forhold skal rapporteres til Økokrim.
– Vi erkjenner at arbeidet med etterlevelse av hvitvaskingsregelverket ikke hadde gitt gode nok resultater på tilsynstidspunktet, og aksepterer derfor gebyret fra Finanstilsynet, sier Braathen.
Hun sier videre at banken har gjort mye for å ruste opp innsatsen på hvitvaskings-området, og at kvaliteten på arbeidet skal løftes ytterligere.
