Disse skal gi råd om hvem som får koronavaksinen først

Innen få uker blir det trolig klart hvilke vaksiner som først vil bli godkjent for bruk i EU, og som dermed kan være på vei mot Norge i løpet av vinteren. Det kan bli nødvendig å prioritere strengt.

– Vi har dårlig tid, og det er kjempevanskelig og spennende. Det legger føringer for arbeidet som skal gjøres, sier utvalgsmedlem Eli Feiring til NRK.

Ekspertene skal bistå Folkehelseinstituttet i å gi råd til Regjeringen, og er sammensatt av noen av landets ledende eksperter på medisinsk etikk og helseøkonomi:

• Reidun Førde, Universitetet i Oslo
• Ole Frithjof Norheim, Universitetet i Bergen
• Søren Holm, University of Manchester og UiO
• Gry Wester, King's College London
• Berge Solberg, NTNU
• Eli Feiring, Universitetet i Oslo

Alder, geografi og samfunnsviktig jobb

Det er ulike risikogrupper, helsepersonell og ansatte i samfunnskritiske samfunnsfunksjoner som nå må vurderes opp mot hverandre.

Bortimot hver tredje nordmann, om lag 1.6 millioner av oss, regnes som tilhørende en risikogruppe for vanlig sesonginfluensa. Mange av disse har også ulik grad av økt risiko for covid-19.

• Les også: Én av tre nordmenn er i risikogruppen for korona

Også hvilken jobb man har, kan spille inn. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ansvar for en liste over kritiske samfunnsfunksjoner som kan legge føringer for vaksinasjonskøen.

– Det kan bli relevant å samkjøre dette med DSBs liste, og det blir det lagt opp til. Men vi lager vår anbefaling på faglig grunnlag, og så er det regjeringen som må ta endelig beslutning, sier sekretariatsleder Jasper Littmann i Folkehelseinstituttet til NRK.

I mars ble tilgangen til åpen barnehage bestemt av om foreldrene hadde yrker som stod på listen over samfunnskritiske funksjoner.

Listen er de siste månedene revidert flere ganger, og definerer ansatte i blant annet regjeringsapparatet og Stortinget, politiet, forsvaret, brannvesenet, helsepersonell og de med ansvar for transport og forsyningssikkerhet som samfunnskritiske.

Prioritering av risikogrupper

Utvalget skal både formulere målsettinger for det kommende vaksinasjonsprogrammet, og vurdere ulike risikogrupper, ifølge utvalgsmedlem Ole Frithjof Norheim, som er professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Bergen.

– Vi skal diskutere hvilke risikogrupper som skal prioriteres. Der kommer vi til å legge vekt på de gjeldende prioriteringskriteriene for helsetjenesten. De består av nytte, alvorlighetsgrad og ressursbruk, sier Norheim.

Hvor man bor kan heller ikke utelukkes å bli en faktor i vaksine-vurderingen, ifølge sekretariatsleder Jasper Littmann.

Forklaringen er at noen geografiske områder har høyere smittepress enn andre.

Særlig de store byene har de siste ukene opplevd store utbrudd.

– Regner du med strid om hvem som skal få vaksinen først?

– Mitt inntrykk er at vi har høy tillit til beslutninger om vaksinering i Norge, og jeg synes vi har lagt opp til en ryddig prosess der vi kan forklare hvorfor beslutningene tas på en transparent måte, sier Littmann.

Vaksinens egenskaper blir viktig

Foreløpig er det ikke sikkert hvilke vaksinekandidater som vil bli godkjent først i Europa. Man venter også på bedre data om bivirkninger av vaksinene, og i hvilke alders- eller pasientgrupper de har best – eller dårligst – effekt.

Når disse forskningsdataene er klare vil det kunne få mye å si for hvem som først får vaksinen i Norge.

– Vi kan ende med å mene at vi skal prioritere en gruppe, men så blir vaksinen ikke godkjent for den gruppen. Derfor er vaksinens egenskaper viktig for å kunne sluttføre prioriteringslisten, sier Littmann.

– Så blir det avgjørende om vaksinen i hovedsak er effektiv i å hindre smittespredning, eller i å redusere alvorlig sykdomsforløp, eller begge deler. Det vet vi først når resultatene fra utprøvingene blir offentlig tilgjengelig.

– Når tror du det skjer?

– Det er vanskelig å si. Det europeiske legemiddelbyrået har ikke tatt stilling til når de selv forventer å bli ferdig, så jeg har ingen dato.

Gruppens anbefalinger skal være klare innen få uker, uavhengig av når vaksinene blir godkjent for bruk i Europa.

– Vi har fått beskjed om å være klare til 1. desember. Det betyr ikke nødvendigvis at vaksinen er klar, men at vi er optimalt forberedt.

Målsetting

Utvalgsmedlem Ole Frithjof Norheim sier det blir viktig for gruppen å ta stilling til hva som skal være målsettingen for vaksinasjonsprogrammet.

– Vi kommer til å diskutere målene for vaksinasjon. Både dette med å redde liv, og å redusere skaden av pandemien på samfunnet ellers. Avhengig av hvordan vi rangerer og vekter disse målene kan vi komme til ulike konklusjoner om hvilke risikogrupper som bør prioriteres, sier han.

Det bekrefter også sekretariatslederen:

– Ofte blir mange målsettinger med vaksinasjon likestilt, men er samtidig i konflikt med hverandre. For eksempel målsettinger om å redusere dødelighet eller å redusere smittespredning. Det vi prøver å oppsummere nå er hvilke målsettinger som allerede finnes i eksisterende norske regler, og hvilken prioriteringsrekkefølge disse målsettingene skal ha.