Det er en villet politikk for regjeringen å redusere det statlige eierskapet i norsk nærlingsliv. Da næringsminister Monica Mæland (H) fortalte NRK at hun ønsket Stortingets fullmakt til å redusere eierpostene i Telenor og Kongsberg Gruppen torsdag, begrunnet hun det blant annet slik:
– Staten skal ikke eie bare for å eie, men vi skal ha et bevisst forhold til det.
- Les også:
- Her er regjeringens eierskapsmelding (ekstern lenke)
Nå viser det seg at næringsministeren og resten av regjeringen vil ha mulighet til å kvitte seg med langt mer enn deler av Telenor og Kongsberg Gruppen.
– I arbeidet med denne eierskapsmeldingen har vi lagt to hovedprinsipper til grunn. Det ene er at den norske stat er en betydelig eier i norsk næringsliv og at privat eierskap er og skal være hovedregelen i norsk næringsliv, sa Mæland under pressekonferansen der hun la frem eierskapsmeldingen.
Hun pekte på at staten eier rundt en tredel av verdiene på Oslo børs i tillegg til en rekke hel- og deleide selskaper som ikke er børsnotert.
– Når privat eierskap er hovedregelen skal det foreligge særskilte grunner når staten skal eie, sa Mæland.
Åpner for salg av flere heleide selskaper
I en pressemelding fra næringsdepartementet heter det at regjeringen ber om fullmakt til å kunne redusere statens eierskap helt eller delvis i følgende selskaper:
- Ambita AS (tidligere Norsk Eiendomsinformasjon AS)
- Baneservice AS
- Cermaq ASA
- Entra Holding AS
- Flytoget AS
- Mesta AS
- SAS AB
- Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS
Dette er i tråd med regjeringsplattformen der det blant annet står:
«Regjeringen vil (…) redusere statens direkte eierskap i norsk økonomi for å sikre maktspredning og styrke det private eierskapet.»
– Statens viktigste funksjon for norsk næringsliv er ikke å eie selskaper, men å utvikle politikk og lover og utføre tilsynsfunksjoner for alle deler av næringslivet. Et betydelig statlig eierskap betyr en betydelig maktkonsentrasjon i statsforvaltningen, og det kan gå på bekostning av den sivile delen av samfunnet, sa Mæland på pressekonferansen.
Staten sorterer nemlig selskapene der de har eierandeler inn i fire kategorier som sier noe om hvorfor staten ønsker å eie akkurat disse selskapene. Dette er:
- Selskaper med forretningsmessige mål der formålet med eierskapet er bedriftsøkonomisk lønnsomhet, høy verdiskapning og størst mulig avkastning over tid.
- Selskaper med forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner der staten både ønsker størst mulig avkastning over tid, men der man samtidig ønsker at selskapet beholder hovedkontor i Norge.
- Selskaper med forretningsmessige mål med andre spesifikt definerte mål som for eksempel at eierskapet sikrer produksjon av betydning for nasjonal sikkerhet eller for å ivareta nasjonal suverenitet.
- Selskaper med sektorpolitiske mål som for eksempel Avinor, Norsk Tipping, Statskog, Vinmonopolet og Statsnett.
Slik begrunnes salgsønskene til regjeringen:
I eierskapsmeldingen skriver regjeringen følgende om Flytoget AS:
«Regjeringen mener at det ikke foreligger særskilte grunner til at staten bør være en langsiktig eier av virksomheten og er derfor åpen for å vurdere løsninger som innebærer en reduksjon av statens eierandel. Med bakgrunn i dette vil regjeringen (...) be om fullmakt fra Stortinget til helt eller delvis å avhende statens eierskap i Flytoget AS.»
I eierskapsmeldingen skriver regjeringen blant annet dette om SAS AB:
«Regjeringen mener at det ikke foreligger særskilte grunner til at staten bør være en langsiktig eier av virksomheten.(...) Regjeringen vil i budsjettproposisjonen for 2015 be om en utvidet fullmakt som åpner for helt eller delvis å kunne avhende statens aksjer i SAS AB, i tråd med tilsvarende fullmakter for de andre selskapene i kategori 1.»
I eierskapsmeldingen skriver regjeringen blant annet dette om Ambita AS:
«Målet med statens eierskap i Ambita AS er kun forretningsmessig. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning. (...) Med bakgrunn i dette vil regjeringen i budsjettproposisjonen for 2015 be om fullmakt fra Stortinget til helt eller delvis å avhende statens eierskap i Ambita AS.»
I eierskapsmeldingen skriver regjeringen blant annet dette om Cermaq ASA:
«(...) har regjeringen i dag fullmakt fra Stortinget til å «selge, med oppgjør i kontanter og/eller aksjer i et annet selskap i samme bransje, samtlige av statens aksjer i Cermaq ASA som en del av en industriell løsning». Regjeringen vil (...) be om en utvidet fullmakt som åpner for helt eller delvis å kunne avhende statens aksjer i Cermaq ASA, i tråd med tilsvarende fullmakter for de andre selskapene i kategori 1. »
I eierskapsmeldingen skriver regjeringen blant annet dette om Baneservice AS:
«Regjeringen mener at det ikke foreligger særskilte grunner til at staten bør være en langsiktig eier av virksomheten og er derfor åpen for å vurdere løsninger som innebærer en reduksjon av statens eierandel. Med bakgrunn i dette vil regjeringen(...) be om fullmakt fra Stortinget til helt eller delvis å avhende statens eierskap i Baneservice AS. »
I eierskapsmeldingen skriver regjeringen blant annet dette om Entra Holding AS:
«(...) har regjeringen i dag fullmakt fra Stortinget til å «selge samtlige aksjer i Entra Holding AS». En privatiseringsprosess er igangsatt. Fullmakten ble i 2013 utvidet fra å gjelde «ned mot 33,4 pst.» til å gjelde «samtlige aksjer» for å gi større handlingsrom for å gi alternativer for nedsalg. Regjeringen vil i den grad det er nødvendig i budsjettproposisjonen for 2015 be om en videreføring av denne fullmakten.»
I eierskapsmeldingen skriver regjeringen blant annet dette om Mesta AS:
«Regjeringen mener at det ikke foreligger særskilte grunner til at staten bør være en langsiktig eier av virksomheten. Med bakgrunn i dette har regjeringen i dag fullmakt fra Stortinget til å «selge samtlige aksjer i Mesta AS». Regjeringen vil (...) be om en videreføring av denne fullmakten, i tråd med tilsvarende fullmakter for de andre selskapene i kategori 1.»
