Disse sakene preget debattåret

Når Politisk kvarter oppsummerer hvilke saker som har blitt diskutert mest det siste året, er sekkebetegnelsen flyktninger, forsvar, terror, brexit og utenrikspolitikk. Men også budsjettforhandlinger og partipolitikk har vært et viktig tema.

Sakene som har skapt mest debatt

• Flyktningpolitikk

I fjor kom 31.000 flyktninger. I år kom 3.000 flyktninger. Like fullt virker det som om kriseforståelsen er omtrent som før.

– Flyktningkrisen har blitt den store politiske debatten og skillelinjen i 2016. Det har ført til at Frp har vært i vinden og de har vært mest markante på å stramme inn, sier Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land.

– Det er først og fremst partier som har tapt på at ikke deres saksfelt har blitt en del av debatten og kommet i skyggen av flyktningkrisen og Frp. Sp er unntaket, sier politisk kommentator i NRK, Lars Nehru Sand.

Også Senterpartiet har gått frem på NRKs meningsmålinger. De har blant annet preget debatten om kommunesammenslåing.

• Budsjettforhandlinger

Mens flyktningkrisen preget våren, har høsten vært viet til budsjettforhandlinger.

– Journalister tørstet etter en krise, men det var egentlig ikke regjeringskrise, sier Dagbladets kommentator Marie Simonsen.

Vårt Lands Aalborg tror sårene i Venstre er dypere etter budsjettforhandlingene, enn for KrF.

• LES OGSÅ: De landet budsjettet på under 24 timer

– De følte seg forrådt. Og så kom Per-Willy Amundsen inn i regjering, som er krevende for Venstre, fortsetter hun.

Aalborg er enig med NRKs Lars Nehru Sand at dette er det nærmeste regjeringen har vært en regjeringskrise.

– Det var en samarbeidskrise, men jeg har prøvd å unngå ordet regjeringskrise når jeg har kommentert budsjettforhandlingene, for det har jeg aldri trodd på, sier han.

• Utenrikspolitikk

Innenrikspolitikk har likevel fått en liten plass sammenlignet med to avgjørende valg: folkeavstemningen i Storbritannia og presidentvalget i USA.

– Brexit og Donald Trump viser at velgerne ga fingeren til eliten, sier politisk kommentator i Dagbladet, Marie Simonsen.

Hun tror ikke dette kan overføres til norsk politikk fordi Norge er mer homogent, men det er Vårt Land-redaktøren uenig i.

– Jeg tror det har preget oss. Vi ser en politisk polarisering i Europa, særlig på høyresiden. De strømningene finner vi i Norge også. Skillet har økt mellom de nasjonalt-orienterte og de globaliserte, sier Aalborg.

Ap snakker mindre enn forventet

Ser man på frammøte målt mot valgresultat, er det Arbeiderpartiet som ligger dårligst an. Venstre, KrF, Sp og SV fikk mellom fire og fem prosent i stortingsvalget 2013, men utgjør opp mot åtte prosent hver i Politisk kvarter.

– Arbeiderpartiet har sittet stille i båten, og det virker som det er måten å vinne valg på. Det fikk også Erna Solberg kritikk for året før hun ble statsminister. Og nå har Jonas Gahr Støre fått større oppslutning enn Solberg, sier Simonsen.

Arbeiderpartiet fikk 30,8 prosent valgoppslutning i 2013 og frammøtet i Politisk kvarter har ligget langt under. De har representerte litt over 21 prosent av deltakerne. Høyre og Frp er de som deltar likest andel målt mot valgresultat.

• Ap fosser fram – velgerne straffer Høyre
• NRKs valgmåling for desember 2016

Partilederen som har deltatt mest er Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, og bak ham følger fem menn. I 2016 har Politisk kvarter hatt cirka 750 gjester. Av dem var 34 prosent kvinner, mens 66 prosent var menn. Kvinneandelen var nøyaktig den samme i vår som i høst.

Topp ti av politikere som har deltatt oftest i Politisk kvarter:

• Sp, Trygve Slagsvold Vedum: 19
• Ap, Jonas Gahr Støre: 16
• Ap, Trond Giske: 16
• Høyre, Henrik Asheim: 13
• Høyre, Nikolai Astrup: 12
• Frp, Sylvi Listhaug: 12
• SV, Audun Lysbakken: 12
• Frp, Siv Jensen: 11
• Frp, Helge Andre Njåstad: 11
• Venstre, Sveinung Rotevatn: 11