Disse rettighetene mistet vi med koronaloven

Stortinget har sagt ja til en midlertidig lov som gjør at regjeringen skal kunne utfylle, supplere eller fravike en rekke lover så langt det er nødvendig for å få samfunnet til å fungere best mulig under koronaepidemien.

Den såkalte koronaloven gjør at regjeringen kan innføre forskrifter som setter norsk lov til side, uten å gå veien om ordinær stortingsbehandling.

Fredag foreslo regjeringen flere slike forskrifter.

Stortinget stanset noen av endringene, men flere av forskriftene gikk gjennom.

Det gjør at en rekke rettigheter for folk i Norge har forsvunnet midlertidig. Koronaloven sier at endringene gjelder i en måned.

Dette er rettighetene som har forsvunnet til nå.

Disse rettighetene har forsvunnet i helsevesenet

De fleste rettighetene som faller bort, er hjemlet i helselovgivningen. Dette for å frigjøre kapasitet for å bistå i bekjempelsen av koronapandemien.

I begrunnelsen for å fjerne rettigheter i helselovgivningen, skriver regjeringen blant annet:

«I en slik situasjon vil det oppstå betydelige ressurs- og kapasitetsutfordringer for helse- og omsorgstjenesten. Det vil innebære at helse- og omsorgstjenesten må foreta omstillinger, krevende prioriteringer og rasjonering.»

Det står også at det vanlige lov- og regelverket ikke tar høyde for den situasjonen som har oppstått. Derfor fjernes følgende rettigheter i helselovgivningen midlertidig:

• Retten til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten innen fastsatt frist, herunder rett til å få betalt behandling i det private ved overtrådt frist.
• Retten til fritt behandlingsvalg (unntatt psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og intensiv habilitering av barn).
• Retten til fornyet vurdering av helsetilstand av spesialisthelsetjenester.
• Rett til kontaktlege for pasienter som har alvorlig sykdom, skade, lidelse e.l. som har behov for behandling over tid.
• Rett til individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester.

Til NRK forklarer helseminister Bent Høie (H) at endringene først og fremst handler om rettighetene til de pasientene som har tid til å vente, men understreker at de grunnleggende pasientrettighetene videreføres.

– En del av disse rettighetene vil kunne gå utover helsetjenestens mulighet til å hjelpe de som det haster mest med, og som det er mest alvorlig med i denne situasjonen, og det er grunnen til at man nå har satt dem på vent i denne perioden.

Høie påpeker at sårbare grupper ikke mister sine rettigheter i denne situasjonen, og viser til at man har valgt å beholde fritt behandlingsvalg når det gjelder rusbehandling og psykisk helse.

Disse rettighetene har forsvunnet i domstoler og fengsler

Innen justissektoren er bortfall av rettigheter i stor grad knyttet til smitteverntiltak i domstolene, og kapasitet i fengslene.

For domstolenes del betyr dette en rekke effektiviseringstiltak som skal sikre at så få som mulig må ha fysiske møter for å løse domstolens oppgaver. Dette for å hindre at hele behandlingen av for eksempel straffesaker og andre saker domstolene behandler skal stoppe helt opp hvis mange som i systemet må i karantene eller blir smittet.

– Det betyr at man enklere kan få gjennomført rettssaker som nå står i kø. Det er opp til domstolen og partene å vurdere at dette er forsvarlig, sier justisminister Monica Mæland (H) til NRK.

I den forbindelse åpnes det blant annet for mer bruk av fjernmøter og fjernavhør i domstolene i alle instanser. Dette gjelder også hovedforhandlinger i tingrettene og ankeforhandlingene i lagmannsrettene. I tillegg utvides adgangen til skriftlig behandling av en del straffesaker og straffeprosessuelle tvangsmidler.

I sivile saker har det vært mulig å bruke fjernmøter. Da har hovedregelen vært at partene må samtykke til dette. Dette samtykkekravet skal nå kunne fravikes mot en eller begge partenes vilje.

Koronaloven åpner også for mer bruk av skriftlig behandling av straffesaker og straffeprosessuelle tvangsmidler. Det kan potensielt bryte med prinsippet om at hovedforhandlingen i straffesaker skal være muntlig, og at aktørenes innlegg skal presenteres direkte til retten.

Mæland tror ikke disse endringene vil svekke den norske rettssikkerheten.

– Alternativet blir at saker bygger seg opp og blir stående i kø. Det er heller ikke bra for rettssikkerheten til noen.

Regjeringen legger til grunn at dette ikke skal gjelde meddomsrettssaker i tingrettene eller henviste saker i lagmannsrettene som omfatter bevisbedømmelse i skyldspørsmålet.

I tillegg blir rettighetene knyttet til besøk til de innsatte i fengslene begrenset. Her gis det enkelte fengsel økt mulighet til å nekte fanger besøk dersom dette kan begrunnes i for eksempel personalmangel på grunn av karantene, sykdom eller lignende.

Her påpeker Mæland at det ikke er gjort noen innskrenkninger som gjelder besøk i fengsel ennå, men at det kan bli nødvendig og at regjeringen har lagt til rette for slike endringer av smittevernhensyn.

Retten til barnehageplass er borte

Før koronaens tid var hovedregelen at alle barn i Norge har rett til barnehageplass. Denne retten er opphevet midlertidig gjennom koronaloven.

Dette følger av at barnehagene nå er stengt. Denne rettigheten vil etter planen komme tilbake når barnehagene åpner igjen.