Meklingen fortsetter på overtid

Siste: NRK erfarer at det er fremlagt en skisse i kommuneoppgjøret.

Skissen forankres nå ned i organisasjonene. Partene tar den tiden de trenger for å få gjort dette. Alle partene er med fremdeles, og det er en viss progresjon, erfarer NRK.

Ved 11 tirsdag morgen pågår forhandlingene fremdeles i alle de tre meklingene.

Det har vært en krevende natt, forteller riksmekler Mats Ruland til NRK litt etter klokken syv.

– Vi er nærmere en løsning enn vi var. Vi har jobbet godt gjennom meklingen. Det er en del punkter vi ikke har funnet løsning på. Vi har et håp om å komme i mål. Men det er ingen tvil om at det er vanskelig, sier Ruland.

Mekler i kommuneoppgjøret Torkjel Nesheim sier til NRK litt etter klokken syv at de jobber sakte, men sikkert fremover med håp om å finne en løsning.

Selv om fristen var ved midnatt, er det ikke uvanlig at meklingene går videre på overtid utover natten.

Forventer reell lønnsvekst

– Jeg har forventninger om at vi skal få et løft og ikke en reallønnsnedgang, som vi har hatt de siste årene, sier Sissel Ringlund til NRK.

Hun er lærer og tillitsvalgt ved Eineåsen ungdomsskole i Bærum.

I år er det «magiske» tallet 3,7 prosent. Det er lønnsveksten den konkurranseutsatte industrien klarte å oppnå i sin forhandling. Dette oppgjøret, det såkalte frontfaget, er rettesnoren for de øvrige oppgjørene.

– Vi må nok ha mer, eller så streiker vi, sier Ringlund.

Hun blir ikke selv tatt ut i starten av en eventuell streik.

Les også Lønsopprøret

I år er prisveksten anslått til 3,4 prosent. Det betyr at et lønnstillegg over dette vil gi økt kjøpekraft, altså en reallønnsvekst.

Men barnehager, skoler, politi, helsevesen og en lang rekke andre offentlige virksomheter over hele landet kan være rammet av storstreik i morgen tidlig – hvis meklingene ikke fører fram.

I de tre meklingene samlet er det totalt litt over 15.000 arbeidstakere som kan bli tatt ut i streik.

Store følger

Innspurten i meklingene foregår nå på tre ulike steder i Oslo.

Arbeidstakernes organisasjoner LO, Unio, YS og Akademikerne har staten, kommunenes interesseorganisasjon KS og Oslo kommune som motpart i de ulike meklingene.

For folk flest er det tariffoppgjøret i kommunene som kommer til å få størst innvirkning. Det omfatter rundt 400.000 arbeidstakere fordelt på en rekke kommunale virksomheter over hele landet:

LO har alene varslet at nesten 11.000 medlemmer over hele landet vil bli tatt ut i streik fra tirsdag morgen hvis meklingen ikke fører fram. I tillegg vil godt over 3000 organiserte i YS, Akademikerne og Unio streike, blant annet her:

• I Bergen kommune vil Unio ta ut 528 ansatte innen skole, helse og andre tjenester.
• Departementene og Universitetene i Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø kan bli rammet av streik.
• Kommunale barnehager, skoler og aktivitetsskoler i de tre bydelene Bjerke, Gamle Oslo og Nordre Aker i Oslo.
• 49 Unio-medlemmer ved Teglverket skole på Grünerløkka i Oslo kan bli tatt ut i streik, både lærere, leder, helsesykepleier og bibliotekar.
• Også Forsvarets forskningsinstitutt, Tolletaten, Helsedirektoratet, Skatteetaten og Oslo politidistrikt kan havne i streik.

Oslo kommune er et eget tariffområde, men en streik her vil stort sett ha samme virkning som i Kommune-Norge for øvrig.

– Vi har en ambisjon om å om å finne en løsning. Samtidig er det slik at vi også må forberede oss på det motsatte. Og det vil i så fall bety streik, sa leder Egil André Aas i LO Stat til NTB før helgen.

Forhandlingene i kommunesektoren brøt sammen og gikk til mekling i slutten av april. Da forklarte arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø at uenigheten handlet både om penger og innretning på bruken av pengene.

– Det har vært veldig gode forhandlinger og samtaler mellom partene. Alle har forsøkt å strekke seg. Men vi når et punkt der vi ser at det ikke er mulig å komme lenger nå. Vi trenger hjelp fra Riksmekleren, sa han til NRK.

– Utdanning skal lønne seg

Opp mot 500.000 arbeidstakere er omfattet av statsoppgjøret, kommuneoppgjøret og tariffoppgjøret i Oslo kommune.

Sissel Ringlund mener lærerne har tapt sammenlignet med andre grupper de siste årene og derfor bør tilgodeses med mer enn frontfagets 3,7 prosent.

– Men er det naturlig at lærerne etter to år med pandemi går til streik nå?

– Både ja og nei. Vi vil kjempe for våre rettigheter. Samtidig skjønner jeg godt at mannen i gata synes det er feil tidspunkt, sier ungdomsskolelæreren.

– Vi har mer utdanning enn andre, og er veldig opptatt av at utdanning skal lønne seg. Vi vil ha utdannede lærere i klasserommene, sier hun.

Også hjemmesykepleier Marie Cecilie Litleskare i Bærum kommune er klar for streik. Hun forventer at motparten KS tar sin del av ansvaret med å få en konkurransedyktig lønn som får sykepleiere til å bli værende i yrket.

– Jeg tror dessverre at man ender opp med å bli veldig skuffet, som i fjor, sier hun til NRK.

Litleskare mener kombinasjonen av mangel på sykepleiere og en lenge varslet eldrebølge i det norske samfunnet gjør at sykepleierne må få mer enn frontfagets 3,7 prosent.

– Da må man avvike det for å få folk inn i yrket, og for at folk skal bli der, sier hun.