NRK Meny
Normal

Disse blir Breivik sammenlignet med

Både den norske stat og Anders Behring Breiviks advokat Øystein Storrvik kommer til å trekke fram flere beryktede eksempler når Breiviks soningsforhold skal prøves i retten.

Disse vil Breivik bli sammenlignet med

PROFILERTE: Ilich Ramírez Sánchez (f.v.), også kjent som «Sjakalen Carlos», PKK-lederen Abdullah Öcalan og Andreas Baader har alle fått soningsforholdene sine behandlet i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

Foto: Scanpix (kollasj) / Scanpix

Fengselsbetjent fjerner håndjern fra Anders Behring Breivik under rettssak i Skien fengsel

MISFORNØYD: På tross av flere lempninger i restriksjoner den siste tiden, er massedrapsmannen Anders Behring Breivik ikke fornøyd med forholdene i fengsel.

Foto: JONATHAN NACKSTRAND / Afp

Tirsdag startet rettssaken om Anders Behring Breiviks soningsforhold i gymsalen i Skien fengsel. Retten skal vurdere om massedrapsmannen har rett når han hevder at regimet han har sonet under siden terrorangrepet 22. juli 2011, bryter internasjonale menneskerettigheter.

Spesielt viktig blir det å vurdere om den utstrakte bruken av isolasjon, som Breivik hevder har ført til isolajonsskader, bryter Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) artikkel tre.

Her heter det et ingen må bli utsatt for «umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff».

Den norske stat mener svaret på dette er nei, og viser blant annet til at Breivik har fått tilgang til en større luftegård, kan vaske egne klær og har tilgang til medier.

Denne saken ble første gang publisert 2. mars. Anders Behring Breiviks advokat Øystein Storrvik kom inn på flere av de relevante sakene i sitt innledningsforedrag da rettssaken om Breiviks soningsforhold startet 15. mars.

Les mer om hva Storrvik sa om sakene i vårt livesenter:

Luftegård i Skien fengsel

HOVEDLUFTEGÅRD: I det siste skrivet fra regjeringsadvokaten går det frem at Anders Behring Breivik får tilbud om å lufte seg i et større område. Ifølge forsvarer Øystein Storrvik er det snakk om hovedluftegården i Skien fengsel.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Helhetsvurdering

Kjetil Mujezinović Larsen

ULIK RETTSPRAKSIS: Kjetil Mujezinović Larsen ved Norsk senter for menneskerettigheter sier Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i enkelte saker har akseptert lengre perioder med isolasjon enn det Breivik har opplevd.

Foto: Per Onsheim / NRK

I den kommende sivile rettssaken kommer begge parter til å vise til relevant rettspraksis for å fremme sitt syn. De spesielle omstendighetene gjør imidlertid at det ikke finnes mange lignende saker å sammenligne med her til lands.

Det finnes flere eksempler på at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har kommet til at langvarig isolasjon bryter menneskerettighetene, også i saker der fanger har vært isolert i kortere tid enn Breivik.

Problemet er at de øvrige omstendighetene i flere av disse sakene, særlig når det gjelder sikkerhet, gjør at de vanskelig kan sammenlignes med saken til 22. juli-terroristen.

Kjetil Mujezinović Larsen, professor ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, sier til NRK at EMK i enkelte saker har akseptert isolasjon over lengre tid enn det Breivik har opplevd.

– Det er ikke noen fast grense for dette, det er en helhetsvurdering. I praksis har EMK akseptert isolasjon i mer enn åtte år, når det gjelder soningsforhold som kan sies å være verre enn det Breivik nå sitter på, dog med litt mer menneskelig kontakt, sier Larsen.

Øystein Storrvik og Marius Emberland

MOTPARTER: Anders Behring Breiviks forsvarer Øystein Storrvik og regjeringsadvokat Marius Emberland.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

«Sjakalen Carlos»

Etter det NRK kjenner til er det særlig et eksempel som kommer til å bli brukt for hva det er verdt av den norske stat i den kommende rettssaken.

Ilich Ramírez Sánchez aka "Sjakalen Carlos"

ISOLERT I ÅTTE ÅR: Ilich Ramírez Sánchez, også kjent som «Sjakalen Carlos» satt i isolasjon i åtte år.

Foto: - / AFP

Dette er saken om Ilich Ramírez Sánchez, bedre kjent som «sjakalen Carlos». Sjakalen var selvutnevnt profesjonell revolusjonær, og sto bak en rekke terroraksjoner på 70 – og 80 – tallet. Totalt skal den venezuelansk-fødte terroristen ha tatt livet av rundt 80 personer.

Sjakalen ble dømt til livstid i fengsel i 1997. Fra han ble varetektsfengslet i 1994 og frem til 2002, ble han holdt i isolasjon av sikkerhetshensyn. Dette ble etterfulgt av en ny periode i isolasjon fra 2004 til 2006.

Da sjakalens soningsforhold ble behandlet i EMK i 2006, viste domstolen til at terroristen hadde tilgang til en luftegård to timer hver dag, tilgang til TV og bøker, treningsrom, og – ikke minst – hyppige besøk av sine totalt 58 advokater.

Domstolen i Strasbourg kom derfor til at det ikke forelå brudd på menneskerettighetene etter artikkel tre, og viste blant annet til «den eksepsjonelle sikkerhetstrusselen» terroristen utgjorde.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Menneskerettsdomstolen i Strasbourg

ANKEMULIGHET: Domstolen avviser hvert år mellom 90 og 95 prosent av sakene som blir sendt inn til behandling, men dersom en fange først får saken sin behandlet er sjansen for å vinne fram relativt god. Dette kan være en mulig vei å gå for Breivik, dersom han taper i norske domstoler.

Foto: VINCENT KESSLER / Reuters

– Internasjonale saker sentrale

Saken om «Sjakalens» soningsforhold kan derfor bli et viktig kort når Marius Emberland, advokat hos Regjeringsadvokaten, skal overbevise retten om at faren Breivik utgjør, gjør det nødvendig å holde ham mest mulig adskilt fra andre mennesker.

Selv ønsker ikke Emberland å kommentere hvilke saker han ønsker å trekke frem i retten om halvannen uke, av frykt for å forhåndsprosedere saken, men sier på generelt grunnlag følgende til NRK:

– Det finnes svært lite eller ingen rettspraksis i Norge på denne typen saker. Derfor vil de internasjonale sakene bli svært sentrale.

Larsen ved Norsk senter for menneskerettigheter mener «Sjakalen»-saken vil være den mest nærliggende å sammenligne Breivik-saken med, og viser til at blant annet til at begge har begått terrorhandlinger

– Det er snakk om noenlunde tilsvarende begrunnelser for å holde vedkommende i isolasjon, og det er snakk om soningsforhold som i alle fall ikke er verre for Breivik, enn hva det var for Sjakalen, sier Larsen.

– Det som taler i motsatt retning er at Sjakalen nok hadde mer kontakt med personer utenfor, personer som ikke fikk betalt for å ha kontakt med ham.

«Carlos The Jackal» og Isabelle Coutant-Peyre

GIFT: «Sjakalen» og hans forsvarer Isabelle Coutant-Peyre i en domstol i Paris i år 2000. Året etter giftet de to seg.

Foto: Michel Lipchitz / Ap

Hyppige besøk av advokat

«Sjakalen» hadde tidvis en utstrakt kontakt med omverdenen, deriblant sine advokater. Anders Behring Breiviks advokat Øystein Storrvik vil i den kommende rettssaken bruke saken som et eksempel på at menneskelig kontakt ifølge EMD kan kompensere for isolasjon.

– Saken om «Sjakalen» er helt sentral, men ikke sammenlignbar i det hele tatt. Han fikk over 1500 besøk av sine advokater, hvorav den ene ble hans kone, sier Storrvik.

Ilich Ramírez Sánchez fikk blant annet 640 besøk av en sine advokater, Isabelle Coutant-Peyre, over en periode på fire år. De to giftet seg i 2001.

Det er på det rene at Breivik ikke har hatt en like omfattende kontakt med sine forsvarere. I tillegg til en profesjonell besøksvenn og noe kontakt med ansatte, skal Breivik ha fått tilbud om besøk av sykepleiere og en psykiater. Det siste har han selv takket nei til.

Ifølge Storrvik er det vesentlige med søksmålet graden av isolasjon hans klient utsettes for, ettersom han ikke kan ha noen personlig relasjon med aktørene han møter.

– Vi mener han er et menneskerettslig krav på å kunne ha relasjoner til mennesker. Ingen av de han har kontakt med i dag, har han relasjoner til, sier Storrvik til NRK.

Andreas Baader og Gudrun Ensslin

DØDE I FENGSEL: Andreas Baader og Gudrun Ensslin avbildet i en rettssak i 1968. De to døde senere i fengsel, men menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg mente saken likevel ikke var et brudd på menneskerettskonvensjonen.

Foto: ullstein bild - AP / Ap

Baader-Meinhof

Etter det NRK forstår kan det i den kommende rettssaken også bli aktuelt for regjeringsadvokaten å vise til saken om soningsforholdene til Andreas Baader. Baader var med på å danne den beryktede «Baader-Meinhof-banden», eller «Rote Armee Fraktion» (RAF).

Flere generasjoner av den venstreekstreme terrorgruppa gjennomførte aksjoner i Vest-Tyskland fra 1970-årene til begynnelsen av 90-tallet. Blant de drepte var en rekke profilerte tyske politikere.

Etter først å ha rømt fra fengsel, ble Andreas Baader pågrepet igjen i 1972. Etter en spektakulær og nesten to år lang rettsprosess i det spesialbygde Stammheim-fengselet, ble han og flere andre RAF-medlemmer dømt til livsvarig fengsel.

Terroristene klaget på de strenge fengslingsvilkårene, som de omtalte som «isolasjonstortur» og brudd på menneskerettskonvensjonen. I 1977 skal Andreas Baader og flere av de andre medlemmene ha tatt livet sitt, selv om sterke stemmer opp gjennom årene har hevdet at andre krefter sto bak.

I 1978 kom EMD likevel til at soningsforholdene ikke var i strid med artikkel tre i menneskerettighetskonvensjonen. Domstolen i Strasbourg mente heller ikke at det fantes noen indikasjoner på at Baader – og de andre RAF-medlemmenes død var et resultat av fengslingen.

Den kurdiske opprørslederen Abdullah Ocalan

DØMT: Den kurdiske opprørslederen Abdullah Öcalan ble pågrepet i 1999, og satt i enecelle i ti år. I 2014 ble Tyrkia dømt for brudd på artikkel tre i menneskerettighetskonvensjonen.

Foto: JOSEPH BARRAK / Afp

Lov med streng kommunikasjon

I tillegg til Sjakalen Carlos og Baader-Meinhof, vet NRK at også en sak fra nyere tid kan bli brukt av partene når Breiviks soningsforhold skal prøves rettslig.

Dette gjelder Abdullah «Apo» Öcalan, som grunnla og styrte den militante kurdiske organisasjonen PKK fram til han ble arrestert i 1999. Öcalan ble dømt til døden samme år, for separatisme og forræderi. Tyrkiske og amerikanske myndigheter har satt PKK på sine lister over terrororganisasjoner, mens han blant mange kurdere blir ansett for å være en frigjøringsleder.

I 2002 ble straffen omgjort til livsvarig fengsel, ettersom Tyrkia avskaffet dødsstraff.

Etter det NRK forstår kommer regjeringsadvokaten til å vise til Öcalan-saken i forbindelse med artikkel åtte, som handler om kommunikasjon med omverdenen under soning.

Deler av Breiviks søksmål dreier seg om at svært mange av brevene terroristen ønsker å sende omverdenen, har blitt stoppet av Kriminalomsorgen.

Dette fordi man frykter at Breivik forsøker å danne et nytt terrornettverk.

Et lignende spørsmål har blitt behandlet av EMD i forbindelse med Öcalans soningsforhold. Domstolen i Strasbourg kom da til at «svært restriktive kommunikasjonsregler» var forenlige med artikkel åtte. Det ble lagt avgjørende vekt på myndighetenes «velbegrunnede frykt for at innsatte skulle korrespondere med terrorrelaterte miljøer».

På den annen side har EMD også konkludert med at behandlingen av Öcalan var i strid med artikkel tre, artikkelen som gjelder tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Det er ventet at Breiviks advokat Storrvik vil bruke dette som et eksempel når rettssaken om soningsforholdene starter i Skien fengsel 15. mars.

Levende bilder fra Skien fengsel, blant annet av en celle og luftegård av samme type som den Breivik har. Bilder fra Scanpix.

SLIK SONER TERRORISTEN: Denne videoen fra Skien fengsel viser en celle tilsvarende den Anders Behring Breivik har tilgang til. Oslo tingretten har bestemt at befaringene i Skien fengsel og ved Ila fengsel – og forvaringsanstalt skal skje uten pressen til stede.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger