Dette vil politikerne gjøre

Alle partier foruten Frp har vært med på å vedta dagens asylsystem i Norge. De har gitt fra seg ansvaret for avgjørelsen i asylsaker til Utlendingsnemda (UNE).

Ønsker politikerne nå, i kjølvannet av Maria Amelie-saken, å gå tilbake til et system hvor de kan gripe inn i enkeltsaker?

• Alt om Marie Amelie-saken

Slik svarte de på spørsmålet i Dagsnytt 18 torsdag:

Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen, samordningsminister, Ap:

– Nei, og jeg tror det vil være veldig galt hvis vi som politikere skulle vurdere om den ene eller andre skulle få være i Norge. Men vi må ha klare retningslinjer for hvordan det skal være.

– De som trenger beskyttelse, skal få det. Men det betyr også at hvis det er slått fast at det ikke er et beskyttelsesbehov, så kan du dessverre ikke få anledning til å bli i Norge.

• NETT-TV: Se debatten i Dagsnytt 18

– Hvis vi skaper uklarhet om det, så forleder vi mennesker til å komme til Norge i håp om at de skal få lov til å bli.

– Vi kan heller ikke ha det slik at hvis du har vært ulovlig i Norge i veldig lang tid, så skal du få lov til å bli, mens hvis du har vært lojal mot beslutninger og reist tilbake, så skal du ikke få lov til å bli. Derfor må vi behandle alle likt.

Per-Willy Amundsen, innvandringspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet:

– Ja.

– Vi kan ikke nå begynne å lage mer romslige, generelle regler som gjør det lettere å bli i Norge og misbruke asylinstituttet.

– Vi ønsker i større grad at man skal kunne gå i saker og overprøve, og det er det som problemet i dag: Man har sagt nei til de virkemidlene som kunne gjort at man kunne ha ryddet opp i denne saken.

Heikki Holmås, stortingsrepresentant for SV og leder for Kommunal- og forvaltningskomiteen:

– Ikke i enkeltsaker.

– Problemet med det gamle systemet var at justisministeren fattet enkeltvedtak i hver klagesak. Da hadde du ingen rettssikkerhetsgaranti og ingen likebehandling.

Holmås synes det var et svært dårlig system, som favoriserte personer som skrek høyest og fikk mest oppmerksomhet.

– Vi vil ha det omtrent som i dag, bortsett fra at vi vil ha sterkere styring gjennom forskriftene.

Som eksempel viser han til Navrud-saken om den filippinske au pairen i Modum, hvor regjeringen i fellessap omgjorde utvisningsvedtaket.

– Da sa vi: «Her har vi en sak, og vi er ikke fornøyd med utslaget av politikken. Da setter vi den på vent, og kommer med en ny forskrift og endrer den.» Det bør vi gjøre også i denne saken.

Helge Solum Larsen, nestleder i Venstre:

– Vi ønsker selvfølgelig et system som legger til rette for at menneskelige hensyn vises.

Han mener politikerne må se bort fra det gjeldende regelverket i akkurat denne saken:

– Jeg mener denne saken er så alvorlig at dette må tilsidesettes. Så får vi endre regelverket slik at Maria Amelie får bli.

Trond Helleland, innvandringspolitisk talsperson, Høyre:

– Vi kan endre praksis, og bidra til at UNE endrer praksis, uten å gå hele veien med lovbehandling i Stortinget for hver enkelt sak.

– Problemet i dag, er at hvis du skal endre praksis som Sjeggestad sier (Terje Sjeggestad, direktør i UNE, journ. anm.), da må du endre lover og forskrifter i Stortinget. Hadde regjeringen hatt mulighet til å instruere, hadde vi hatt en helt annen situasjon.

– Vi har sagt at det er absurd at en så viktig sektor som asylpolitikk blir styrt av ansiktsløse byråkrater, uten mulighet til å gripe inn.

(Saken fortsetter under bildet)

– Fantastisk signal

Tidligere justisminister Anne Holt er helt enig i at Norge er nødt til å få noen andre regler for de papirløse i landet.

– Men det vi må gjøre akkurat nå, er å se at denne saken med Maria Amelie like gjerne kunne ha vært avgjort i hennes favør innenfor det samme regelverket, påpeker Holt.

Hun mener det nå bør gjøres, og kaller Maria Amelie «helt unik».

Holt undrer seg over at UNE sier de er redd for signaleffekten av å la kvinnen fra Kaukasus bli i landet.

– Signaleffekten av å la henne bli ville jo være helt fantastisk. Den ville jo være: «Hvis du klarer deg så godt i det norske samfunnet, hvis du klarer deg så godt som henne, ja da har du en viss sjanse til å få lov til å være her», mener Holt.

– Jeg tror ikke det er mange som gjør dette etter henne, sier hun, og viser til måten hun har integrert seg i samfunnet på og tatt høyere utdannelse.