Dette vil partiene gjøre for å få ned strømprisen

Opposisjonen på Stortinget er klar til å hjelpe nordmenn med strømregningen – og foreslår kutt i elavgiften, redusert moms og økt bostøtte. Krisegrep kan bli vedtatt allerede torsdag.

Strøm

TILTAK: En rekke tiltak for å få ned strømprisene legges fram i stortingssalen i dag.

Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK

Høstprisene for strøm har hoppet til tidenes høyeste for innbyggerne i Sør-Norge. Én panelovn har kostet 60 kroner å holde gående i ett døgn på det meste.

Nå smerter prisnivået for nordmenn, mener opposisjonen på Stortinget. Men skal partiene faktisk klare å redusere nordmenns strømregning, må et flertall på Stortinget bli enige om tiltak:

  • Høyre vil prøve å få flertall for hasteøkning av bostøtten og sosialhjelpen.
  • Fremskrittspartiet vil øke bostøtten, samtidig som elavgiften og merverdiavgiften skal fjernes ut året og reduseres i 2022.
  • SV, Rødt, KrF og Venstre vil også øke bostøtten.

Alle forslagene fremmes i dag tidlig og skal voteres over allerede i morgen.

Ap og Sp vil styrke bostøtten

Til VG sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at de vil legge frem forslag om å øke bostøtten.

– Senterpartiet og Ap har vært veldig bekymret for de veldig høye strømprisene den siste tiden og over tid. Vi er opptatt av å avhjelpe folk. Vi vil derfor komme med forslag i Stortinget om et par ukers tid for å hjelpe de som rammer hardest, sier Vedum til avisa.

Støre og Vedum legger frem Hurdalsplattformen

LOVER TILTAK: For en knapp uke siden la Ap og Sp frem sin nye regjeringsplattform. Nå må de jobbe parallelt med statsbudsjettet og tiltak mot høye strømpriser.

Foto: Torstein Bøe / NTB

Bostøtte er en statlig støtteordning for dem med lav inntekt og høye boutgifter.

Finansministeren mener økt bostøtte vil ha mest effekt for de som sliter mest, og sier flere av tiltakene vil få effekt i år.

Flere av stortingspartiene mener derimot det trengs hastetiltak i denne situasjonen. SV varslet på tirsdag at de krever tiltak i løpet av en uke.

Vil ha momskutt ut året

Frp-leder Sylvi Listhaug mener de høye strømprisene skyldes feilslått klimapolitikk, med eksport av norsk strøm til utlandet, og nye strømkabler til oljeplattformene.

– Dette går utover vanlig folk. Derfor mener vi at både elavgiften og momsen på strømmen må fjernes ut året i første omgang, sier hun til NRK.

Frp vil i tillegg ha redusert elavgift og moms neste år og ber regjeringen legge fram forslag om dette senest i sitt såkalte tilleggsnummer til statsbudsjettet.

I tilleggsnummeret, som kommer innen midten av november, vil Ap/Sp-regjeringen komme med sine endringer til neste års budsjett, som den avtroppende regjeringen la fram nylig.

Stortingsvalg 2021. Valgvake for Fremskrittspartiet

MOMSKUTT: Frp-leder Sylvi Listhaug legger fram flere forslag for å få ned strømregningen.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ikke avklart

Også regjeringspartiene har varslet grep, men vil ikke si noe konkret om når tiltakene kommer.

Marte Mjøs Persen

STRØMPRESS: Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) må finne ut hvilke tiltak regjeringen skal gå for.

– De kortsiktige tiltakene skal regjeringen i fellesskap vurdere, for å se hva som kan gjøre at flest mulig slipper å bekymre seg for at de skal få en strømregning i fanget som de ikke kan betale, sier olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) til NRK.

Senterpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Ole André Myhrvold viser til at det er spådd et svært krevende strømmarked utover vinteren.

– Da er det viktig å få på plass akutte tiltak for de som sliter mest. Det kan gjøres både gjennom bostøtteordningen, redusert elavgift og moms, sier han til NRK.

Listhaug viser til at Ap og Sp i valgkampen lovte avgiftskutt for vanlige folk.

– Når vi nå legger frem dette forslaget i Stortinget onsdag morgen, får vi se om det er bare tomme løfter, eller om de er enige med oss i at avgiftene faktisk skal ned.

Stortingets muntlig spørretime

GREP: Sps Ole André Myhrvold varsler tiltak mot høye strømpriser.

Foto: Vidar Ruud / NTB

Høyre tror på gjennomslag for bostøtte

Høyre vil forsøke å få med et flertall på en hasteøkning av bostøtten.

– Det må ikke være slik at de som har særlig dårlig råd, må skru av varmen hjemme, sier arbeids- og sosialpolitisk talsperson Henrik Asheim han til NRK.

Han vil ikke vente på regjeringens varslede krisehjelp, men tvinge gjennom en hasteordning som skal virke straks.

Han krever at Støre-regjeringen øker bostøtten, som om lag 90.000 nordmenn får gjennom Husbanken. I Oslo må man tjene mindre enn 22.000 kroner for å få hjelp.

– Vi fremmer et konkret forslag hvor vi ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget før de skal komme med sitt nye statsbudsjett, slik at de kan foreslå allerede nå å øke både bostøtten og sosialhjelpen for husstander med særlig dårlig råd for å håndtere de økende strømprisene.

Henrik Asheim

BOSTØTTE: Høyres Henrik Asheim vil ha økt bostøtte for 90.000 nordmenn.

Foto: Torkil Stoltz / NRK

– Hvis dette haster sånn, hvorfor fikk man ikke gjort noe med dette før Høyre forlot regjeringskontorene?

– Nå har vi nettopp hatt et regjeringsskifte, og vi har også lagt frem et statsbudsjett som senker elavgiften med 1,5 øre. Vi varslet allerede da at dette kunne bli aktuelt, dersom strømprisene fortsetter å være høye.

Men hva virker best?

Kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt er ikke i tvil om hva som vil fungere best på kort sikt:

– Kutt i elavgiften er minimale beløp i forhold til den inntekten man nå får med disse høye strømprisene, sier han til NRK.

Lilleholt viser til at det kan kuttes langt mer i elavgiften enn de 1,5 ørene Solberg-regjeringen foreslo.

Analysesjef Tor Reier Lilleholt i Wattsight

OMFORDELING: Kutt i elavgiften er små beløp sammenlignet med de inntektene Norge får med dagens strømpriser, ifølge kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt.

– Omfordelingspolitikken tror jeg er det viktigste man gjør. Man får inntekter her, som man kan omfordele, konstaterer Lilleholt.

Han fremholder at kraftprisene er enda høyere i utlandet enn i Norge, og at prisrekordene her til lands så langt ikke har ført til lavere forbruk.

Omstridt eksport

For Sp har det lenge vært en kampsak å gjøre noe med den norske krafteksporten.

– I Hurdalsplattformen slås det fast at regjeringen vil utrede hvordan krafteksporten påvirker forsyningssikkerheten og strømprisene, sier Myhrvold.

– Man skal komme tilbake til konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri og norske forbrukere, sier han.

Det slås også fast at man skal ikke bygge nye mellomlandsforbindelser i denne stortingsperioden. Samtidig skal kraftsamarbeidet videreføres, men styres på en måte som er i tråd med Norges interesser.

Lilleholt tror imidlertid det er urealistisk på kort sikt å gjøre noe med systemet med utenlandskabler og utveksling av kraft.

– Det er nok veldig vanskelig, sier han, og legger til:

– Det er nok viktig at man ikke overstyrer den markedsmekanismen.

«Kraftfulle tiltak»

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen skal «utforme flere kraftfulle tiltak for å redusere høye strømkostnader».

Blant tiltakene som nevnes, er lavere avgifter, økt bostøtte, geografisk prisutjevning av nettleie, styrkede forbrukerrettigheter og økt produksjon av norsk kraft.

– Når får vi svar fra regjeringen på hva man gjør på kort sikt?

– Det skal vi vurdere i løpet av de nærmeste dagene og ukene. Så kommer vi tilbake til det når vi ser hva som vil være mest treffsikkert, sier olje- og energiminister Marte Mjøs Persen.

Hun varsler tiltak både direkte på strømregningen og for de som trenger det aller mest og nevner bostøtte.

– Kutt i elavgift og moms, det er ganske dyre tiltak, dette?

– Ja, det er dyre tiltak, men så må vi også huske at vi får økte inntekter når strømprisene er høye. At noe av det i en eller annen form, skal komme forbrukerne til gode, er ikke urimelig.

Hun viser også til at regjeringens politikk for omfordeling ikke bare handler om strøm, men også om billigere barnehage og SFO.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger