Hopp til innhold

Dette kommer i Koronakommisjonens rapport

Var bruken av karantenehotell i tråd med menneskerettighetene? Kunne Norge fått egen vaksineavtale med Pfizer? Her er spørsmålene Koronakommisjonen skal vurdere.

Mann følges til karantenehotell av vekter

Bruken av karantenehotell blir ett av temaene Koronakommisjonen gransker. Her følges en mann til karantenehotell av en vekter på Gardermoen.

Foto: Torstein Bøe / Torstein Boee

Gjennom innsyn i koronakommisjonens dokumenter og møtereferater kan NRK gjengi hovedkapitlene i koronakommisjonens rapport.

Rapporten overleveres statsminister Jonas Gahr Støre tirsdag klokken 13.

Fordi kommisjonen bare gransker perioden frem til 30. oktober i fjor, vil eventuell kritikk først og fremst ramme den avgåtte Solberg-regjeringen.

Hverken håndteringen av vinterens delta- og omikron-smittebølger, eller den omstridte beslutningen om å sette skolene i rødt nivå i vinter, blir del av granskingen nå.

Importsmitte og karantenehotell

Obligatorisk testing på grensen, karantenehotell, dårlig mat og 5000 kroner i egenandel.

Bruken av karantenehotell skapte frustrasjon og raseri hos enkelte, og i fjor varslet flere i Facebook-gruppen «Oss med familie eller kjæreste i utlandet under covid-19» gruppesøksmål mot staten.

Kommisjonen har fått en juridisk betenkning fra advokatfirmaet Wiersholm rundt flere sider av karantenehotellordningen.

Advokatene i Wiersholm har blant annet vurdert det rettslige grunnlaget for innreiserestriksjoner og karantenehotell opp mot nasjonalt og internasjonalt lovverk, menneskerettighetene og EØS-retten.

Men kommisjonsleder Egil Matsen sier til NRK at det er utenfor kommisjonens mandat å ta stilling til om innreisetiltak, som karantenehotell, var lovlige.

– Det er opp til domstolene vil jeg si, men vi ser på de juridiske spørsmålene ved det, og har også fått noen eksterne juridiske vurderinger, sier Matsen.

Mat fra karantenehotell

DÅRLIG MAT: Mange klaget på dyre egenandeler og dårlig mat på karantenehotellene, der reisende lenge var pålagt å oppholde seg i 10 dager.

Foto: Privat

Wiersholm har også vurdert de rettslige sidene rundt kravet til egenandel, som for mange kom opp i 5000 kroner etter ti netter på hotell.

Det internasjonale helseregelverket (IHR), som Norge også er bundet av, sier for eksempel som hovedregel at karantenetiltak ved innreise skal være gratis.

NRK har fått innsyn i deler av utredningen , men kommisjonens sekretariat har sladdet Wiersholms konklusjoner.

De viser til at hele rapporten vil bli publisert samtidig som kommisjonsrapporten gjøres offentlig.

Kommisjonen ser også spesielt på hvordan innreisetiltakene ble besluttet nasjonalt, men overlatt til grensekommuner som Ullensaker og Halden å iverksette i praksis.

– Det vi ser på som et spørsmål er at dette har vært tiltak som har blitt besluttet på nasjonalt hold men implementeres og iverksettes lokalt, sier Matsen.

Vaksineanskaffelser og utrulling

Her ser kommisjonen på Norges dialog med vaksineprodusentene fra sommeren 2020, som endte med at Norge valgte å bli med i EUs felles innkjøpsordning for vaksiner utover høsten.

Som NRK tidligere har omtalt, hadde daværende helseminister Høie kontakt med både Pfizer og AstraZeneca sommeren 2020.

Konsulentfirmaet Helseøkonomisk Analyse har laget en rapport som sammenligner Norges vaksineinnkjøp med Storbritannia, Sveits, Israel og Canada – land som gjorde direkte avtaler med vaksineprodusenter.

Et hovedspørsmål er om Norge også kunne inngått direkte avtaler med for eksempel Pfizer, slik Israel gjorde, og hvordan det i så fall ville gått.

Egil Matsen er visesentralbanksjef i Norges Bank

GRANSKER: Egil Matsen har ledet Koronakommisjonen.

Foto: Nils S. Aasheim / Norges Bank

– Vi ble bedt av daværende statsminister Erna Solberg å sammenligne den norske vaksineanskaffelsen med Israel og Storbritannia. Så har vi forsøkt å finne andre eksempler på egen hånd, og sett nærmere på Sveits.

– De er et lite rikt land i Europa, utenfor EU. Vi har sett på hvordan landene har skaffet vaksiner til sin befolkning og sammenlignet med strategien norske myndigheter valgte, sier Egil Matsen.

Kommisjonen ser også på hvordan vaksinene ble prioritert.

Et etisk ekspertutvalg foreslo i november 2020 en streng aldersmessig prioritering, der de eldste skulle få koronavaksinen først.

Regjeringen fulgte rådet, men deretter ble rekkefølgen endret flere ganger etter heftig debatt om prioritering av helsepersonell, og etter hvert en debatt om geografisk prioritering til områder med høyt smittetrykk.

Vaksinering med koronavaksine i Bergenshallen

MASSEVAKSINERING: Sommeren 2021 ble det for alvor fart i vaksineringen. Her fra massevaksinasjon i Bergenshallen.

Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK

Matsen sier kommisjonen har fått utarbeidet en analyse omkring den geografiske skjevfordelingen av vaksiner.

– Den analysen indikerer at du ville fått en ikke ubetydelig effekt på sykdom ved å ta den geografiske prioriteringen tidlig, sier han til NRK.

Intensivkapasitet

Spørsmålet om intensivkapasitet har vært en debatt under hele pandemien. Hvor mange intensivplasser har Norge egentlig, og hvor mange burde vi ha?

Pasient løftes av leger og sykepleiere på intensivavdelingen på Haukeland sykehus

Intensivkapasiteten har vært under debatt. Her løftes en koronapasient av leger og sykepleiere på Haukeland.

Foto: Katrine Sunde

I mars 2020 sa daværende helseminister Bent Høie fra Stortingets talerstol at Norge i en krisesituasjon kunne ha 12–1400 intensivplasser.

Dette tallet måtte senere nedjusteres, og i fjor høst viste nåværende helseminister Ingvild Kjerkol til at Helsedirektoratets tall er 647 intensivplasser i en krise.

Kommisjonen har bedt konsulentene i Oslo Economics kartlegge intensivkapasiteten og beredskapen i Sverige og Danmark, for å gi kommisjonen et sammenligningsgrunnlag.

Egil Matsen sier kommisjonen her går ganske langt tilbake i tid, og har sett på utredningene som ble laget etter svineinfluensaen for over ti år siden.

Allerede i en rapport om svineinfluensaen i 2009 skrev Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap at «Pandemiplanen må revideres, og intensivbehandling/intensivkapasitet bør vies større oppmerksomhet enn i gjeldende plan».

Selv om Solberg-regjeringen lovet 100 nye utdanningsstillinger til intensivsykepleiere mot slutten av 2020, er det altså likevel et spørsmål hvorfor ikke mer ble gjort på et langt tidligere stadium.

– Det som er riktig er at det i ulike sammenhenger har vært påpekt at intensivkapasitet og beredskap ville bli utfordret ved en langvarig krise, er det Matsen vil si rett før rapporten legges frem.

– Så dette har man visst i mange år?

– Dette har vært påpekt av ulike regjeringer og sikkerhetsmyndigheter og helsemyndighetene selv i hvert fall siden svineinfluensaen i 2010.

Fugleperspektiv

Kommisjonslederen avslutter snart to års arbeid med koronagransking, men syns det mest spennende har vært å løfte blikket og se på norsk krisehåndtering i fugleperspektiv.

– Så har det vært spennende for oss alle å se på hvordan et slikt pandemi, som ikke var uventet i den forstand at den av sikkerhetsmyndighetene er påpekt som en ganske sannsynlig krise, likevel førte til at man måtte iverksette tiltak som veldig få hadde forestilt seg på forhånd.

– Altså at det vi endte med å gjøre ikke stod i planverket?

– Det stod ikke i planverket.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ