Dette klager Breivik på

22. juli-terroristen har saksøkt staten for brudd på menneskerettighetene, og Oslo tingrett behandler av sikkerhetshensyn og praktiske årsaker saken i høysikkerhetsfengselet i Skien, der Breivik soner. Saken starter tirsdag 15. mars, og det er satt av fire dager til saken.

Breivik får 3,5 timer til å forklare seg, kommer det fram av sluttinnlegget som er sendt til Oslo tingrett.

– Vi har gått gjennom hvor mye tid han trenger til forklaringen. Han vil snakke om hvordan han har hatt det i fengselet, og hva han ønsker som han ikke har nå, sier advokat Øystein Storrvik til NRK.

– Er du sikker på at han ikke vil bruke tid til sitt politiske budskap?

– Tiden som er satt av til ham trengs til det som er relevant for saken. Jeg styrer aldri en klients forklaring, men det er planen. Retten vil også styre dette strengt med tanke på relevans i saken, sier Storrvik.

NRK har tidligere meldt at Oslo tingrett ikke tillater kringkasting av Breiviks forklaring, blant annet fordi retten frykter at terroristen skal sende kodede beskjeder til støttespillere.

Massedrapsmannen klager blant annet på bruken av håndjern og begrensninger i mulighetene til å sende brev, og mener særlig isolasjon og kommunikasjonskontroll innebærer menneskerettighetsbrudd.

Storrvik skriver i sitt sluttinnlegg til Oslo tingrett at saken ikke er rettet inn mot gyldigheten av enkelte tiltak, men mot en samlet vurdering av Breiviks situasjon.

Statens sluttinnlegg er ikke offentliggjort ennå.

• Leger og fengselsledere skal vitne om Breiviks soningsforhold og psyke

Nakenransakelser på Ila

Storrvik skriver at hensikten med stevningen er å bringe soningsforholdene i samsvar med forpliktelsene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Om perioden på Ila skriver advokaten at den var «preget av inngripende kontrolltiltak i form av omfattende bruk av tvangsmidler (håndjern) med tilhørende gripemanøer, daglige nakenransakelser samt hyppig bruk av kroppsundersøkelse med metalldetektor,» skriver Storrvik.

– Var det ikke nødvendig?

– Det var veldig mye av det i begynnelsen. Vi mener at det i en periode hadde et altfor stort omfang, svarer Storrvik.

Han skriver også at Breivik var underlagt en omfattende isolasjon og streng brevkontroll. Eneste besøket fra ikke-profesjonelle aktører var et fem minutter langt besøk fra moren der de kunne gi hverandre en klem.

Det er isolasjonen Storrvik mener er det viktigste i saken.

– Hvem er det Breivik ønsker å ha kontakt med?

– Han har flere ønsker i den retning, og jeg kan ikke gå konkret inn på det.

– Det er vel et poeng at han ikke kan ha kontakt med sympatisører utenfor?

– Ja, og det er dilemmaet i denne saken. Man har flere hensyn som er gjeldende. Spørsmålet er om sikkerheten kan ivaretas uten at man får en isolasjon av ham som er konvensjonsstridig. Det er det hele saken dreier seg om.

– Ønsker han å ha kontakt med personer som ikke deler hans politiske syn?

– Det kommer han til å forklare seg en del om i saken. Det sier seg selv at han ønsker kontakt med personer som er interessert i det samme som han selv, svarer Storrvik.

Advokaten mener blant annet at Breivik må kunne få ha kontakt med andre innsatte.

I sluttinnlegget til Storrvik kommer det fram at Breivik har hatt telefonkontakt med en person uten tilknytning til fengselet, men at Breivik selv brøt denne kontakten.

• Breivik-rettssaken er belastende for de berørte av terroren
• Professor Kjetil Mujezinovic Larsen ved Norsk institutt for menneskerettigheter sa til NRK i fjor at han ikke tror Breivik vil få medhold.

Isolasjonsskader

Soningsforholdene i Skien fengsel er blitt endret tre ganger, men Breivik mener like fullt at artikkel 3 og 8 i Menneskerettighetskonvensjonen er brutt under alle periodene.

Advokat Storrvik legger særlig vekt på isolasjonen som har vart i snart fem år, og manglende muligheter til å danne relasjoner til andre.

Storrvik trekker fram følgende momenter på bakgrunn av praksis i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen:

• Saksøker har vært helt avskåret fra kontakt med medfanger, unntaksfritt frem til i dag. Dette er et sentralt punkt i forhold til viktige definisjoner på isolasjon.
• Saksøker har svært begrenset kontakt med fengselsbetjenter, noe mer etter Siviliombudsmannens inspeksjon. Dette er uansett kontakt basert på profesjonell distanse og rullering mellom personalet, med sikte på at det ikke skal etableres relasjoner mellom saksøker og betjentene.
• Ingen besøk fra andre, ikke-profesjonelle aktører.
• Godkjenningsregimet for besøk er så strengt at det i praksis hindrer besøk. Etter det opplyste har professor Mattias Gardell gjennomført besøk som den eneste. Han var sakkyndig under straffesaken. Besøket var med glassvegg.
• Saksøker har en fast besøkende som fra vår side oppfattes som en profesjonell aktør med begrenset kontakt. Også dette skjer med glassvegg.
• Etter EMK-praksis har også kontakt med advokat/forsvarer betydning. Vi får kun besøke saksøker med glassvegg og vi har fått avslag på krav om saksforberedelse uten glassvegg.
• Brevkontakten har i en periode vært helt avbrutt. Saksøker er videre underlagt en så streng brevkontroll at han opplever å ikke kunne knytte relasjoner gjennom brev.
• Telefonkontakt med omverdenen er også sterkt begrenset. Hvilke personer han ønsker å snakke med synes ikke å korrespondere med personer som fengselet kan tillate. Han har hatt en godkjent, regelmessig telefonkontakt han selv ikke ønsket å fortsette.
• Etter vår oppfatning viser det fremlagte materialet klare isolasjonsskader. Det gjøres gjeldende at dette ikke møtes med adekvat medisinsk behandling. EMD-praksis krever en spesiell årvåkenhet i et tilfelle som dette. Vi mener den ikke er utøvd i hans tilfelle.

– Jeg kan nevne ett eksempel, og det er at han har sluttet å studere. For meg er det et tegn på at han er preget av isolasjon. De andre eksemplene vil jeg komme tilbake til under saken, sier Storrvik.

Regjeringsadvokaten ba i utgangspunktet Oslo tingrett om at seks vitner skal forklare seg bak lukkede dører. Senere har staten trukket kravet om at forklaringene til Randi Rosenqvist og to fengselsleger skal legges frem for retten uten presse tilstede. Avgjørelse i den saken er ikke kommet ennå.