Hopp til innhold

Siv Jensen beholder strenge regler for boliglån

Finansminister Siv Jensen har bestemt seg for at dagens boliglånsforskrift videreføres som den er. Det betyr mindre fleksible regler for utlån til bolig i Oslo enn for resten av landet.

Finansminister Siv Jensen

Finansminister Siv Jensen innførte strengere fartsgrenser for lån til kjøp av bolig etter en ellevill boligpris- og gjeldsvekst i 2016. De beholdes også i tiden som kommer.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Finansdepartementet har i dag fastsatt nye regler for boliglånsforskriften som skal gjelde fra 1.juli og ut 2019.

I korte trekk beholdes reglene som i dag, med strengere regler for Oslo enn i resten av landet.

Det er noen mindre endringer, som at barnetrygd og dokumenterbare, varige inntekter kan tas med når bankene skal vurdere evnen til å betjene gjeld.

– De særskilte kravene som ble innført for Oslo i 2016 var et svar på den kraftige boligprisveksten i hovedstaden. Boligprisveksten har på ny tatt seg opp i Oslo så langt i år, og jeg mener derfor det er feil å fjerne Oslo-kravene nå, sier Jensen.

Kjersti Haugland, seniorøkonom DNB Markets

- Gitt den siste tids temperaturøkning i boligmarkedet er det ikke overraskende at regjeringen velger å videreføre forskriften. Det vil bidra til å dempe boligprisveksten, og dermed også gjeldsoppbyggingen i norske husholdninger framover, sier KJersti Haugland, som er sjeføkonom i DNB.

Foto: Johan B. Sættem

Kravene til egenkapital, avdragsbetaling og fleksibilitet beholdes som nå.

– Hovedbegrunnelsen for å videreføre forskriften er at den virker. Det er veldig høy fart i Oslo-markedet nå, sier Siv Jensen.

Dagens fartsgrenser har virket i halvannet år

Den nåværende boliglånsforskriften trådte i kraft 1. januar 2017 - og gjelder nå også resten av året og ut neste år.

Målet var å dempe en til dels galopperende pris – og gjeldsvekst i boligmarkedet, spesielt i hovedstaden. De viktigste i den «gamle» forskriften (og nå også den nye) er:

  • Minst 15 prosent egenkapital
  • Samlet lån kan ikke overstige 5 ganger inntekt
  • Særskilt krav om 40 prosent egenkapital ved kjøpt av sekundærbolig i Oslo
  • Avdragsplikt for lån som overstiger 60 prosent av boligens verdi

Kriteriene er ikke absolutte, og bankene har en viss anledning til å bruke skjønn.

Nærmere bestemt kan bankene fravike kriteriene i 10 prosent av lånene som blir gitt, bortsett fra i Oslo. I hovedstaden kan bare 8 prosent av lånene avvike fra forskriftens hovedkriterier.

Dette refereres gjerne til som «fartsgrensen» for boliglån.

Carl O. Geving

- Jeg har forståelse for at regjeringen viderefører boliglånsforskriften. Den er stram nok til å regulere gjeldsveksten og bidrar til å stabilisere markedet, sier Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund.

Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten / NRK

Da forskriften ble innført, var den årlige veksten i husholdningenes gjeld i overkant av 5 prosent. Nå er den i overkant av 6 prosent, ifølge SSB. Det betyr at gjeldsveksten fortsetter å øke mer enn inntektene, fra et rekordhøyt nivå.

Har møtt kritikk

Da Finanstilsynet i februar la frem sitt forslag til ny boliglånsforskrift, foreslo tilsynet å droppe særskilte regler for Oslo.

Samtidig ville tilsynet ha like regler over hele landet, og at fleksibiliteten ble strammet til 8 prosent overalt, for alle lån med pant i bolig.

Kritikken mot fartsgrensen og egenkapitalkravet har særlig gått ut på at unge får ekstra utfordringer med å komme seg inn på boligmarkedet, selv om de har hatt god evne til å betjene betydelige lån.

Da NRK intervjuet både DNB-sjef Rune Bjerke og Finans Norge-sjef Idar Kreutzer sist uke, mente ingen av dem at det var behov for innstramminger i regelverket slik situasjonen er nå.

Men Finansdepartementet kommer også med en annen viktig nyhet tirsdag.

Finansdepartementet ber Finanstilsynet om å bruke sterkere lut for stramme inn bankenes utlånspraksis når det gjelder forbrukslån. Tilsynet bes om å utarbeide et forslag til forskrift innen 1. september. En kartlegging Finanstilsynet har gjennomført viser at mange banker som gir forbrukslån ikke følger retningslinjene.

AKTUELT NÅ