Finansdepartementet har i dag fastsatt nye regler for boliglånsforskriften som skal gjelde fra 1.juli og ut 2019.
I korte trekk beholdes reglene som i dag, med strengere regler for Oslo enn i resten av landet.
Det er noen mindre endringer, som at barnetrygd og dokumenterbare, varige inntekter kan tas med når bankene skal vurdere evnen til å betjene gjeld.
– De særskilte kravene som ble innført for Oslo i 2016 var et svar på den kraftige boligprisveksten i hovedstaden. Boligprisveksten har på ny tatt seg opp i Oslo så langt i år, og jeg mener derfor det er feil å fjerne Oslo-kravene nå, sier Jensen.
Kravene til egenkapital, avdragsbetaling og fleksibilitet beholdes som nå.
– Hovedbegrunnelsen for å videreføre forskriften er at den virker. Det er veldig høy fart i Oslo-markedet nå, sier Siv Jensen.
Dagens fartsgrenser har virket i halvannet år
Den nåværende boliglånsforskriften trådte i kraft 1. januar 2017 - og gjelder nå også resten av året og ut neste år.
Målet var å dempe en til dels galopperende pris – og gjeldsvekst i boligmarkedet, spesielt i hovedstaden. De viktigste i den «gamle» forskriften (og nå også den nye) er:
- Minst 15 prosent egenkapital
- Samlet lån kan ikke overstige 5 ganger inntekt
- Særskilt krav om 40 prosent egenkapital ved kjøpt av sekundærbolig i Oslo
- Avdragsplikt for lån som overstiger 60 prosent av boligens verdi
Kriteriene er ikke absolutte, og bankene har en viss anledning til å bruke skjønn.
Nærmere bestemt kan bankene fravike kriteriene i 10 prosent av lånene som blir gitt, bortsett fra i Oslo. I hovedstaden kan bare 8 prosent av lånene avvike fra forskriftens hovedkriterier.
Dette refereres gjerne til som «fartsgrensen» for boliglån.
Da forskriften ble innført, var den årlige veksten i husholdningenes gjeld i overkant av 5 prosent. Nå er den i overkant av 6 prosent, ifølge SSB. Det betyr at gjeldsveksten fortsetter å øke mer enn inntektene, fra et rekordhøyt nivå.
Har møtt kritikk
Da Finanstilsynet i februar la frem sitt forslag til ny boliglånsforskrift, foreslo tilsynet å droppe særskilte regler for Oslo.
Samtidig ville tilsynet ha like regler over hele landet, og at fleksibiliteten ble strammet til 8 prosent overalt, for alle lån med pant i bolig.
Kritikken mot fartsgrensen og egenkapitalkravet har særlig gått ut på at unge får ekstra utfordringer med å komme seg inn på boligmarkedet, selv om de har hatt god evne til å betjene betydelige lån.
Da NRK intervjuet både DNB-sjef Rune Bjerke og Finans Norge-sjef Idar Kreutzer sist uke, mente ingen av dem at det var behov for innstramminger i regelverket slik situasjonen er nå.
Men Finansdepartementet kommer også med en annen viktig nyhet tirsdag.
Finansdepartementet ber Finanstilsynet om å bruke sterkere lut for stramme inn bankenes utlånspraksis når det gjelder forbrukslån. Tilsynet bes om å utarbeide et forslag til forskrift innen 1. september. En kartlegging Finanstilsynet har gjennomført viser at mange banker som gir forbrukslån ikke følger retningslinjene.