Skattelistene viser nettoinntekt, nettoformue og utliknet skatt, tillegg til navn, fødselsår, postnummer og poststed. Tallene stemmer ikke nødvendigvis overens med det man egentlig tjener og har, og de fleste tjener mer penger enn det som kommer frem av skattelistene.
- LES OGSÅ:
Dette betyr tallene:
- Nettoinntekt er inntekten etter at alle fradrag er trukket fra.
Hvis man for eksempel har et stort lån og høye renteutgifter, vil inntekten på listene være vesentlig redusert sammenlignet med reell bruttoinntekt. Minstefradrag og fradrag for utgifter til barnehage er andre eksempler som reduserer inntekten i skattelistene.
Det samme gjelder fradrag for tap ved salg av aksjer eller eiendom. Det betyr at mange kan ha høye reelle inntekter, og lave skattemessige inntekter. Gevinster og avkastning eksempelvis på verdipapirer eller eiendom kan også gjøre at inntekten er svært mye høyere enn lønnsinntekt.
- LES OGSÅ:
- Nettoformue viser om du har større verdier enn størrelsen på gjelden din.
Enkelte formuesobjekter verdsettes ikke til virkelig verdi. Dette gjelder blant annet egen bolig, som skattemessig verdsettes til en fjerdedel av virkelig verdi. Det betyr at en bolig som er verdt 4 millioner kun veier 1 million i formuesskatteberegningen. Fritidsboliger verdsettes også normalt lavt skattemessig.
Formuestallet i skattelistene er et nettotall, som innebærer at gjelden trekkes fra brutto formue i skatteberegningen. Høy gjeld kan dermed nulle ut en stor formue.
For inntektsåret 2014, som dagens skattelister baserer seg på, er bunnfradraget i formuesskatteberegningen 1.000.000 kroner, for ektepar 2.000.000 kroner. Netto formuesverdier lavere enn dette, fremkommer ikke som formue i skattelistene.
- LES OGSÅ:
- Utliknet skatt er det du betalte i skatt på lønnsinntekt, i tillegg til skatt på kapitalinntekter og eventuell formue.
Tallene er nødvendigvis ikke endelige. For eksempel vil tallene kunne bli endret blant annet som følge av klage på likningen. Listen for personlige skattytere oppdateres vanligvis tre ganger i året.
- LES OGSÅ:
Færre søk, men fortsatt populært
Allerede før klokka 7 i morges hadde det vært over 10.000 innlogginger på Skatteetaten sine søkesider. Selv om tallet på søk falt enormt da regjeringen innførte en «felle» for nysgjerrige snokere i fjor, er fortsatt interessen stor ifølge skattedirektør Hans Christian Holte.
Da listene var åpne for to år siden, lå antall søk på rundt 17 millioner. I fjor var tallet drøye to millioner. Direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon er glad for at færre snoker i listene.
– Skattelistene var ren underholdning for et par år siden. Avisene var stappfulle av lister, og det var et relativt usmakelig system, sier Thon.
Over en halv million mennesker har også sjekket hvor mange som har sjekket dem. Ifølge skattedirektøren er det dermed omtrent like stor interesse for å sjekke dette, som å sjekke andre.
- LES OGSÅ: