– Kommunesammenslåing bøter på utfordringene interkommunale samarbeid gir, og forsterker fordelene. Den erkjennelsen har blitt større i løpet av prosessen, og gjør at jeg er mer positiv til sammenslåing nå enn tidligere, sier Ivar Vigdenes.
Byen han styrer er vertskommune i ett av Norges mest omfattende interkommunale samarbeid: Værnesregionen.
Ifølge regionens nettsider er ett av målene «interkommunalt samarbeid i stedet for kommunesammenslåing».
Nå mener ordføreren i Stjørdal at det beste hadde vært å snu det på hodet: Kommunesammenslåing i stedet for interkommunalt samarbeid.
– Handlingslammet
I januar 2015 argumenterte Vigdenes for at de interkommunale tjenestene sørget for sterke fagmiljøer, og påpekte at beslutninger og makt flyttes langt unna folk i en større kommune. I dag ser Sp-mannen også store utfordringer med dagens modell.
– Det tar for lang tid å fatte og gjennomføre beslutninger. Budsjettkontroll og tilsyn blir vanskeligere når det skjer på en armlengdes avstand.
– Som leder med ansvar for en interkommunal virksomhet, så blir du litt handlingslammet når du må gå en runde med fem andre kommuner før du kan ta en beslutning, legger han til.
Slik ser styringen av Værnes-regionen ut:
Eksempelet Værnes er ikke unikt.
Kommune-Norge kryr av ulike former for interkommunalt samarbeid (se faktaboks). Ett av målene for kommunereformen er at kommunene skal bli så store at de slipper å krysse kommunegrensen for å løse lovpålagte oppgaver.
– Enkelte kommuner har opp mot 70 interkommunale samarbeid, og da kan man spørre hvilken makt som egentlig ligger i lokaldemokratiet. Større kommuner kan ta mer makt tilbake, sier kommunalminister Jan Tore Sanner (H) til NRK.
- NRKs oversikt:
Samarbeider tett – slår seg ikke sammen
Men ingenting tyder på at interkommunale samarbeid blir overflødige med det første. Nærmere sju av ti folkeavstemninger har endt med nei-flertall, 67 kommuner har allerede vedtatt å stå alene, og alle forsøk på en sterk regionkommune rundt storbyene ser ut til å falle.
Heller ikke i rundt Stjørdal, der kommunene har samarbeidet tett i over ti år, går det mot sammenslåing.
Etter mye fram og tilbake og beskyldninger om uryddig spill, endte et knapt flertall i kommunestyret i Stjørdal for sammenslåing med Frosta framfor Meråker, Tydal og Selbu. Men i en folkeavstemning 23. april sa 52 prosent av frostingene nei.
ENDRINGER: – Jeg glad for at vi i Stjørdal har vært åpen om utfordringene knyttet til det interkommunale samarbeidet, sånn at når vi skal gå i gang med å endre på det, så vet vi hva vi skal ta tak i, sier Ivar Vigdenes.
Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix– Mange er redd for avstand til makten, og det forstår jeg. Men vi kunne for eksempel hatt kommundelsutvalg, så politikerne i Stjørdal ikke trenger å blande seg inn i strandsonen på Frosta. Vi må hele tiden være på utkikk etter måter å forbedre de kommunale tjenestene på, og jeg er helt sikker på at en sammenslåing ville oppnådd det for oss, sier Vigdenes.
Partikollega og ordfører i Frosta kommune, Trine Haug, er uenig. Hun oppfordret egne innbyggere til å stemme nei, og håper nå at kommunestyret tar folkets råd til følge når de skal fatte vedtak 21. juni.
Men ifølge Vigdenes kan ikke hun og de andre ordførerne belage seg på at dagens samarbeid kan fortsette helt som før.
Klarer ikke løse oppgavene alene
Han bekrefter at det kan bli aktuelt for Stjørdal å ta mer betalt for tjenestene de utfører. Vertskommunen kan også kreve mer beslutningsmyndighet og økte fullmakter.
VIL STYRE SELV: Sp-ordfører i Frosta kommune, Trine Haug, mener en selvstendig kommune som samarbeider tett med andre er å foretrekke framfor sammenslåing.
Foto: Eivind Aabakken/NRK
DROPPER ORDFØRERKLUBBA: Astrid Hilde sier hun ikke kan kjempe om ordførervervet neste periode dersom Søgne blir stående alene. – Jeg må stå for det jeg har sagt når det kommer til framtidsutsikter.
Foto: Svein Sundsdal / NRKI Frosta er ordføreren forberedt på endringer. Hun er også ærlig på at kommunen er helt avhengig av samarbeid for å kunne levere gode tjenester. Likevel mener hun at Frosta har best av å stå alene.
– Vi kjenner best hvordan vi kan løse utfordringene for våre innbyggere. Det vet vi lokalpolitikere, som møter innbyggerne våre hver dag, sier hun.
90 mil lenger sør, i Søgne kommune, er ordføreren av en helt annen oppfatning. Mandag stemte 62 prosent av innbyggerne mot sammenslåing med Stor-Kristiansand, og dersom kommunen blir stående alene stiller ikke ordføreren til gjenvalg neste periode.
– Jeg har sagt at jeg har tro på en storkommune i framtida, fordi jeg tror tjenestene blir bedre. Det tror jeg at Søgne kommer til å merke, kanskje allerede til neste valg, og da blir det feil av meg å stå å hevde noe annet i neste valgkamp, sier Astrid Hilde (Ap).
- Les også:
Kristiansand skal bli mer «ego»
Kommunen hun styrer har 120 ulike interkommunale samarbeid. Hvis sammenslåing ikke blir noe av, kan kommunen måtte klare seg uten mange av dem.
For i Kristiansand er ordfører Harald Furre (H) klar på at bykommunen kommer til å tenke mer på seg selv, og mindre på naboene, dersom dagens kommunegrenser videreføres.
– Vi ser for eksempel ikke for oss at vi kan drifte IKT-systemet til noen av nabokommunene, slik vi gjør i dag. Vi har også mange fagnettverk hvor fagfolk treffes for å utveksle erfaringer. Vi vil nok i større grad søke samarbeid med andre storbyer, som vi har mer til felles med, framfor å spre og dele kunnskap med nabokommunene, sier han.
SKUFFET GJENG: Søgne-ordfører Astrid Hilde, Kristiansand-ordfører Harald Furre og ordfører i Songdalen, Johnny Greibesland, var nedslåtte etter at samtlige folkeavstemninger om «Ny Kristiansand» endte med nei-flertall. Nå åpner de likevel for å gå videre, uten Lillesand og Birkenes.
Foto: Thomas Sommerset / NRKSanner: – Større forskjeller
Også i Ålesund har ordfører Eva Vinje Aurdal (Ap) vært tydelig på at nabokommunenes nei kan få konsekvenser for samarbeidet.
– Ålesund har i dag 60 interkommunale samarbeid med naboene og leverer tjenester på alle felt til de små kommunene rundt. Konsekvensen av å si nei til oss kan bli at vi priser tjenestene våre annerledes i framtida, sa Aurdal til Klassekampen i slutten av mai.
BEKYMRET: Ifølge Jan Tore Sanner representerer utstrakt bruk av interkommunale samarbeid et demokratisk problem.
Foto: Bøe, Torstein / NTB scanpixIfølge kommunalminister Jan Tore Sanner kan konsekvensene av at små kommuner blir stående alene bli at forskjellene mellom kommunene øker.
– Der noen kommuner har sterke fagmiljøer og mye spisskompetanse, mens andre kommuner kanskje mangler den kompetansen. Det blir mer krevende i årene som kommer, når det blir flere eldre og færre innbyggere i yrkesaktiv alder, og en mer krevende økonomisk situasjon. Det vil bli en vanskelig situasjon for mange små kommuner, hevder han.
