Hopp til innhold

Dette får folk flest i skattelettelser

Gjennomsnittsfamilien i Norge får en femmer mer hver dag å rutte med i årets forslag til statsbudsjett. Ikke nok, sier familien Bjerke.

Statsbudsjett case 2

FROKOST: Slik så morgenen ut like før statsbudsjettet ble lagt frem. Familien Bjerke er mest opptatt av skatt.

Foto: Sunniva Skjeggestad / NRK

Familien Bjerke sitter rundt frokostbordet alle fire. Stian er rørlegger og skal på jobb om et kvarter og Malin har god tid fordi hun er i mammapermisjon. Til vanlig jobber hun i barnehage.

De er ikke så opptatt av politikk eller statsbudsjett, men i dag fulgte de med. NRK har sett på det nye budsjettet deres, etter regjeringen i dag la frem sitt siste budsjettet for denne stortingsperioden.

Statsbudsjett case 3

Hyggelig med frokost på fanget til mamma før barnehagen.

Foto: Sunniva Skjeggestad / NRK

På fanget til pappa sitter fire måneder gamle Ella. Storesøster Amanda på tre år spiser grøt med hjelp fra mamma. De er en helt vanlig norsk familie, med hver sin gjennomsnittsinntekt på rundt 400.000 i året.

Familien Bjerke får i overkant av tusen kroner i ekstra skattelette neste år, dersom budsjettforslaget blir vedtatt.

– Vi har snakker en del om skatt. Men jeg får litt mer i lønn nå som jeg har tatt mer utdanning, det hjelper, sier Malin.

– Forventet du mer fra en Høyre-Frp-regjering?

– Ja, jeg gjorde jo det. Det blir jo aldri så bra som politikerne sier, svarer moren.

Med 2,5 millioner i gjeld, to barn og to biler, er skatt, barnehagepolitikk og bensinpriser de viktigste sakene for familien NRK møter.

I dag kunne finansminister Siv Jensen (Frp) fortelle at alle i Norge får skattelette, men forbrukerøkonom i DnB, Silje Sandmæl kaller det småpenger.

– Skattekuttet betyr ikke så mye for gjennomsnittsfamilien. Det kommer godt med, men det er som en ekstra tur på butikken. Det som har noe å si for privatøkonomien er en inntekt, en jobb å gå til og ikke minst boliglånsrente, sier Sandmæl.

Statsbudsjett case 1

Det går greit med høyere bensinavgifter så lenge det er billigere å fylle tanken på søndager, mener foreldrene til Amanda og Ella.

Foto: Sunniva Skjeggestad / NRK

To biler i garasjen

Pappa-Stian kjører firmabil, men familien har også to egne biler: en som går på diesel og som bruker bensin.

– Bensin er viktig, men vi fyller opp tanken på søndager. Det har fortsatt mer å si enn at prisene går opp, sier han til NRK.

I dag er det er mamma som kjører Amanda til barnehagen, og lille Ella er med dem i bilen. De vurderte aldri å kjøpe elbil fordi det uansett var for dyrt for dem.

Allerede for en uke siden presenterte regjeringen endringer i drivstoffavgiftene. Bensin skal bli 15 øre dyrere per liter og dieselavgiften økes med 35 øre per liter. Samtidig ble det klart at årsavgiften på bil reduseres fra 3135 kroner til 2820. Også dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter får redusert avgift: fra 3655 kroner til 3290.

Frp gir mindre enn planlagt

Statsbudsjettet case 5

Amanda (3) rekker alltid litt tegning før hun skal i barnehagen.

Foto: Sunniva Skjeggestad

Samlet har regjeringen redusert skatter og avgifter med 20,8 milliarder kroner i løpet av stortingsperioden. Da Frp var i opposisjon skrev de i sitt alternativ budsjett at de ville ha 23,1 milliarder i skattelette. Frp økte da bunnfradraget slik at folk med lave inntekter også fikk skattelette, på 5.600 kroner årlig.

  • Sjekk Stortingets egen oversikt i skattelettelser her.

Det er de som tjener over en million kroner som får den største budsjettposten i år. De får i gjennomsnitt skattelette på 2400 kroner, mens en som tjener under 350.000 kroner får inntil 600 kroner i skattelette.

Noe av grunnen er at de som tjener mye også får lettelser i formuesskatten, mens de som tjener lite ikke har så mye formue. I gjennomsnitt for alle reduseres skatten med om lag 900 kroner, hvorav redusert formuesskatt utgjør om lag 100 kroner.

Prosentvis er det likevel de med lavest inntekt som tjener mest på skattelettene i budsjettet.

AKTUELT NÅ