Det var en vulkan som for 580 mill år siden skapte de norske thorium forekomstene ved Ulefoss i Telemark. Det er ikke store greiene, bare 4-5 kvadratkilometer i utstrekning.
Vanlig som bly
Men hadde man utvunnet all thoriumet i verden, og omdannet det til energi, ville vi ha dekket verdens energibehov i 10.000 år. Og siden Norge står for om lag en sjettedel, kunne våre forekomster stått for lys og varme verden over i cirka tusen år.
Stoffet er lett radioaktivt metall som tåler mye varme, og er faktisk oppkalt etter den norrøne guden Tor. I naturen er det like vanlig som bly.
Tryggere enn uran
I dagliglivet blir det brukt som glødetråder i gasslamper og som belegg på ledninger i elektroniske apparat. De fleste bruksområdene er med bakgrunn i at stoffet tåler høye temperaturer, blant annet i sveiseelektroder og laboratoriebeholdere. Det brukes også for å lage glass til optiske linser og vitenskapelige instrumenter.
Men her ti lands er det nå snakk om å bruke det til kjernekraft. Årsaken til dette er at det er enklere å få tak i thorium enn uran, og ikke minst: Det er tryggere.
Thorium er i seg selv ikke fissilt, altså at det lar seg spalte. Men når stoffet blir bombadert med nøytroner lages uran-233. Deretter skjer kjernespaltingen, som frigjør energi.
Løpe løpsk
Fordelen med thorium er at det er helt umulig at vi opplever et nytt Tsjernobyl. Årsaken er at thorium-atomene blir truffet av en ekstern kilde som avfyrer nøytronene.
I en uran-reaktor (som i Tsjernobyl) kommer nøytronene inne fra brenselet selv. Det er i slike tilfeller at reaktoren kan løpe løpsk og smelte ned.
Lage våpen
Et annet problem med dagens kjernekraft er hvor man skal gjøre av det radioaktive avfallet.
Det gjelder særlig det viktgiste avfallet fra en uran-reaktor, nemlig plutonium. Det har en halveringstid på 20.000 år, som betyr at det tar 20.000 år for et gram plutonium å bli et halvt gram.
I dag finnes det ingen permanent lagringsløsning, og derfor må reaktorstaver med plutonium lagres i tusenvis av år. Et annet problem er at plutonium kan brukes til å lage våpen.
Klart om 15 år
I en thorium-reaktor får man ikke produsert plutonium i det hele tatt. Man kan faktisk bruke throium-avfallet til å brenne opp plutonium.
Produksjonen er faktisk så ufarlig at en kraftstasjon kan plasseres midt inne i en by.
Inkludert prosjektering og testing vil det ta 15 år før vi kan ha et slikt kraftverk på plass i Norge.
