Slik skal Støre ta et oppgjør med holdningene bak 22. juli

Ti år har gått siden terrorangrepet 22. juli. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener det er på tide å ta et oppgjør med de ekstreme politiske holdningene som lå bak.

Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre fordømmer hærverket på Benjamin Hermansens minnemerke.

Jonas Gahr Støre (Ap) legger fram ti tiltak for å ta et oppgjør med de ekstreme holdningene bak 22. juli-angrepet.

Foto: Leif Dalen

NRK møter Jonas Gahr Støre på Sørlandet, der han tar et avbrekk fra familieferien for å fortelle om Arbeiderpartiets nye plan for å bekjempe rasisme og ekstremisme.

– Vi har allerede tatt et grundig oppgjør med den fysiske beredskapen. Jeg mener vi må bruke denne tiårsmarkeringen til å si at de holdningene som ledet til handlingene ikke var en engangssak, sier Støre.

Han viser til at det var de samme høyreekstreme holdningene som lå bak terrorangrepet på New Zealand og angrepet på moskeen i Bærum. Begge hendelsene skjedde i 2019.

– Så hvis vi skal ta beredskapen på alvor, må vi også gå politisk inn i dette, sier Støre.

Vil styrke politiet

Ap-lederen presenterer en tiltaksplan med ti punkter for hvordan de vil bekjempe holdningene bak blant annet terroren 22. juli.

Et av disse tiltakene er å styrke politiets ressurser for å forebygge hatkriminalitet og hatefulle ytringer på nett.

– Her har politiet allerede gjort mye bra, men jeg er opptatt av at politiet skal gå videre inn i dette nettuniverset, som er kilden til mye av holdningene, uten at det går utover politiets andre oppgaver, sier Støre.

Fra før har det blitt opprettet en egen nettpatrulje for politiet. Tidligere denne uka la dessuten regjeringen fram sin nye strategi for å bekjempe terror. Denne innebar blant annet å tette hull i regelverket for PST knyttet til teknologi.

Vil kutte støtten til Human Rights Service

Ap skriver at de vil kutte støtten til organisasjoner som aktivt fremmer diskriminering og frata Human Rights Service (HRS) statsstøtten.

Det er fra tidligere kjent at det er flertall på rød-grønn-side for å fjerne støtten til HRS.

– Hvilke andre organisasjoner er det snakk om?

– Det har jeg ikke navn på nå. Jeg mener at HRS gjerne må si og skrive det de ønsker, men at de skal få statsstøtte mener jeg er feil, svarer Støre.

– Men dere skriver jo konkret «andre organisasjoner som aktivt fremmer diskriminering». Da må dere jo ha tenkt på noen?

– Ja, men jeg har ikke navn på det her nå.

– Men det er jo organisasjoner på andre siden? Vi har jo for eksempel Islam Net som har fått sterk kritikk ...

– Ja, men jeg har ikke navn på det nå, sier Støre og gjentar argumentet om at han synes det er galt å gi statsstøtte til organisasjoner med holdninger han omtaler som «helt utenfor».

AUF-leder: – Vi opplever fremdeles hets

AUF-leder Astrid Hoem var selv på Utøya 22. juli. Hun mener det viktigste tiltaket for å bekjempe ekstreme holdninger er å tørre å snakke om det.

– Vi må snakke sant og være ærlige om brutaliteten og hvor alvorlig det kan bli. Den aller viktigste beredskapen vi har er den som skjer før terroren – at vi kan forebygge at personer blir radikaliserte i utgangspunktet, sier Hoem.

Astrid Hoem er leiar i AUF og opplever stadig netthets.

Astrid Hoem var selv på Utøya. Hun mener det aller viktigste man kan gjøre er å snakke om 22. juli.

Foto: Sandra Tenud / AUF

Hun forteller at medlemmer av AUF, og spesielt minoritetsjenter, har opplevd mye hets og trusler siden 2011.

– Vi har hatt episoder der de som har skrevet hets og trusler også har gått i direkte angrep på gata. Vi har hatt ganske mange runder med anmeldelser til politiet om hets. Det har vært både mot tidligere AUF-ledere, tillitsvalgte og medlemmer som har uttalt seg i media, sier Hoem.

Opplever dere fremdeles denne typen hets?

– Ja, det er bare å se til kommentarfeltene om 22. juli eller der noen har uttalt seg. Det er jo brutalt å måtte oppleve å få hets og trusler som ligner på det vi opplevde da vi ble angrepet 22. juli.

Tror lærerne kvier seg for å snakke

Terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya kom inn i læreplanen fra og med høsten 2020. Ap skriver i sin handlingsplan at de ønsker å vie mer oppmerksomhet til temaet i skolen.

– Elever har etterlyst bedre undervisning om 22. juli. Hva tror du er grunnen til det?

– Jeg tror det dreier seg mye om at det ikke har kommet inn i læreplanen før nå nylig. Også tror jeg mange har en berøringsangst for å snakke om det. Den angsten må vi tvinge bort både i skolen og ellers i samfunnet. Vi må klare å snakke om det brutale selv om det gjør vondt, sier Hoem.

Hun tror mange lærere kvier seg for å snakke om 22. juli fordi den hendelsen fremdeles sitter friskt i minne.

1. mai

Partileder Jonas Gahr Støre (A) og AUF – leder Astrid Hoem la ned krans ved 22. juli-minnesmerket i regjeringskvartalet 1. mai.

Foto: Terje Pedersen / NTB

– Vi har jo også hatt en form for berøringsangst i AUF fordi det var mange av oss som ble direkte angrepet selv, og det føltes personlig å snakke om. Men det å finne et språk som gjør at man blir trygg, i tillegg til å ha læringsverktøy og fagkompetanse, tror jeg er kjempeviktig.

– Kan man trå feil når man snakker om 22. juli?

– Jeg tror det aller farligste er å ikke snakke om det og å la stillheten ta overhånd. Det bidrar ikke til at vi lærer av vår egen historie eller står opp mot de ekstreme holdningene.

Tar selvkritikk

Jonas Gahr Støre mener ingen, heller ikke Arbeiderpartiet, har gjort nok for å stå imot ytringer bygget på konspirasjonsteorier, hat og rasisme.

– Raymond Johansen sier han tar selvkritikk for at han ikke har vært flinkere til å ta oppgjør med ideologien som lå bak. Hva sier du?

– Jeg mener det er riktig og at det er et helt samfunn som egentlig må gjøre det. Jeg tror vi i Ap for lenge var urolige for å bli anklaget for å «trekke et 22. juli-kort». Vi var redde for å ta en debatt fordi vi var redde for å bli oppfattet som om vi anklaget noen andre for handlingen, sier Støre.

– Vi har vært for passive, rett og slett, innrømmer han.

Den siste supermålinga til NRK bekrefter et klart rødgrønt flertall. Om Jonas Gahr Støre overtar statsministerstolen kan også planen for å bekjempe rasisme og ekstremisme bli tatt med inn i regjeringskontorene.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger