Det var helseminister Bent Høie (H) og fungerende partileder Olaug Bollestad (KrF) som la frem det nye forslaget tirsdag formiddag.
– Da abortloven kom på 70-tallet var det ikke teknisk mulig å fjerne ett foster og bevare andre. Ny teknologi åpner for at dette er mulig i dag, noe som har ført til vanskelige etiske spørsmål som fagmiljøene ba om svar på, sier Høie under pressekonferansen.
Til nå har muligheten for selvbestemt fosterreduksjon, at man kan ta abort på en eller flere friske flerlinger i et svangerskap før 12-ukersgrensen for selvbestemt abort er nådd, vært lovlig. Det ønsker regjeringen nå å fjerne basert på Granavolden-plattformen som ble forhandlet fram mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF.
– Forslaget som vi nå sender ut på høring, går ut på at alle fosterreduksjoner skal behandles i abortnemndene. Det betyr at fosterreduksjon ikke lenger skal være selvbestemt. Fosterreduksjon kan innvilges etter dagens kriterier for å innvilge abort etter uke 12, sier Høie.
Kvinnens vurdering av egen situasjon skal tillegges vekt, presiserer han.
– Det skal blant annet legge vekt på om kvinner allerede har omsorg for flere barn eller ban som har en alvorlig sykdom. Kvinners alder eller familiesituasjon kan også spille inn.
– Nå blir loven mer tydelig. Vi har turt å ta tak i en vanskelig sak som har blitt liggende i en skuff i ti år, sier han.
– Ikke et angrep
På spørsmål fra salen om Høie mener endringen er et angrep på kvinners selvbestemmelsesrett eller ikke, svarer han følgende:
– Jeg mener at det ikke er det fordi retten til selvbestemt rett til abort står, men fosterreduksjon ikke lenger blir selvbestemt.
Foruten endringen vedrørende fosterreduksjon blir abortloven stående som den er.
Regjeringen tar sikte på å fremme saken for Stortinget før sommeren.
Til nå er det 24 stykker som har tatt tvillingabort siden 2016, ifølge Høie.
– Dette er ikke et verktøy for å redusere antall aborter i Norge, der har vi andre verktøy, sier Høie.
– Det er handlingsplanen som regjeringa nå jobber med. Målsettingen er å redusere antallet aborter i Norge med en tredjedel i løpet av ti år. Den innebærer tiltak som f.eks. gratis prevensjon til unge kvinner, presiserer han.
Varsler omkamp
Venstres partileder Trine Skei Grande har dog varslet omkamp og ser på endringen i abortloven som midlertidig frem til stortingsvalget i 2021.
Opposisjonen er på sin side også kritisk til forslaget. Ap-nestleder Hadja Tadjik mener endringen vil være en brutal påkjenning for kvinnene som blir berørt.
Også partiet Rødt har engasjert seg.
– I likhet med et massivt flertall i befolkninga er Rødt mot innskrenkninger i kvinners selvbestemmelse når det gjelder flerlingabort. Den viktigste høringa om dette blir 8. mars – da skal vi presse Ropstad, Bollestad og Erna Solberg på retrett med tidenes protesttog landet rundt, skriver partileder Bjørnar Moxnes på e-post til NRK.
Moxnes mener det fortsatt er flere ubesvarte spørsmål vedrørende den nye endringen som Høie må svare på.
– Det er fortsatt uklart hva det praktiske utfallet av lovendringen blir, siden nemndene per i dag har sagt ja til alle søknader om fosterreduksjon. Derfor må helseministeren avklare: Er målet med endringen at flere som ber om fosterreduksjon skal få nei i nemndene?
– Og i så fall, hvordan skal regjeringen sikre det, skal nemndene instrueres? Hvis ikke, betyr det at fosterreduksjoner vil gjennomføres som tidligere, men at man innfører en ekstra strafferunde for å påføre den gravide litt ekstra skyld og skam før inngrepet? skriver han.
