Dette er det ikke lov å si

«Tull» og «tøys» på Stortinget er selvsagt strengt forbudt – i likhet med veldig mye annet som regnes som uparlamentarisk språkbruk.

Uparlamentariske uttrykk

UPARLAMENTARISK: Tull og tøv fra Stortingets talerstol blir ikke akseptert.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Løgn, visvas, bærtur, krokodilletårer, dritt, frekk og forbanna er bare noen av ordene man ikke får si fra Stortingets talerstol.

Upassende eller fornærmelig atferd er nemlig ikke tillatt der og blir raskt slått ned på. Men nøyaktig hva som går inn under de begrepene kan være så mangt, viser studiet Mina Finstad Berg har gjort gjennom masteroppgaven om uparlamentarisk språk.

Mina Finstad Berg

ORD OG UTTRYKK: Sentralstyremedlem i SV, Mina Finstad Berg, har skrevet masteroppgave om språkbruk på Stortinget.

Foto: NRK

Løgn og banning

– «Tull» er på topp tre av ting som blir reagert på. Og da vil jeg tenke at tull faller inn under ting som er fornærmende, fordi du egentlig sier at det andre driver med er dumt eller uintelligent, sier Berg.

Se klipp av politikere som utfordrer stortingspresidenten i videoen under:

Det er stortingspresidenten som skal tolke hva som faller inn under upassende og fornærmende.

– Og hva som faller inn under de begrepene er veldig subjektivt. Det hender at stortingsrepresentantene utfordrer presidenten, men da blir man tatt hardt i ørene.

I perioden 1998–2014 ble totalt 323 tilfeller av språkbruk påtalt av presidenten, og det er SV-ere og Frp-ere som er verst, sier Berg, som selv sitter som sentralstyremedlem i SV.

– Det kan jo være at fløypartiene har en litt mer liberal holdning til språkbruk i salen.

«Breiflabb»

Breiflabb og Onkel Skrue går også under upassende og fornærmelig, viser eksemplene fra stortingssalen:

«Når jeg hører innlegget til representanten Hoksrud fra Fremskrittspartiet, får det meg til å lure på om det har vært servert breiflabb til lunsj i kantinen i dag.»

«Presidenten vil bemerke at den avslutningen må regnes for å være et uparlamentarisk uttrykk.»

«Jeg opplever at mange fra regjeringspartiene sier at de ønsker å bevilge mer penger til samferdsel, men de får altså ikke lov av Jens og Onkel Skrue i regjeringen.»

«Presidenten må få lov til å bemerke at det å omtale statsråder med navn på tegneseriefigurer åpenbart ikke er parlamentarisk riktig.»

Saklig debatt

Årsaken til at uparlamentarisk språkbruk blir slått ned på er at man ønsker en saklig debatt, forklarer Mina Finstad Berg.

– De jeg har snakket med sier at det handler om å ivareta den parlamentariske verdigheten, og at man ønsker en saklig debatt. Men det norske Stortinget er veldig mye strengere enn for eksempel det britiske parlamentet, som har mye friere tøyler, påpeker Berg.

Der er nemlig debattkulturen en litt annen, noe videoen under viser:

– Men de har noen regler, og det er for eksempel veldig strengt å anklage andre for å lyve. Og det finner jeg også i Stortinget, at løgn, juksemaker pipelort og den type ting blir slått hardt ned på, sier Berg.

Greit med regler

Henrik Asheim (H) synes det er viktig at man har regler i stortingssalen.

– Jeg synes det er greit. Man kan komme med klare angrep og være uenige, men det skal skje med en ordbruk som viser at man har respekt for hverandre, sier han.

Norge har imidlertid litt å gå på i å gjøre debattene mer spennende, mener Asheim.

Henrik Asheim

MER ENGASJEMENT: Henrik Asheim (H) synes det er greit med strenger regler, men vil gjerne har mer engasjement i stortingssalen.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Kunsten er å få til debatter med respekt, samtidig som det har temperatur og engasjement, sier han.

– I Storbritannia har de en veldig høy temperatur, med roping og skriking. Men hvis du ser på ordene de bruker så banner de aldri. De snakker egentlig veldig pent på en konfronterende måte. Debattene i Norge er mye mer kjedelige og forutsigbare. Det britiske parlamentet trekker i hvert fall publikum, så kunsten er å engasjere uten at det blir for ufint.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger