Dette er «Tønne-saken»

Økokrim tok ut tiltale mot tidligere helseminister Tore Tønne 20. desember i 2002. Dagen etter ble han funnet død. Tiltalen ble senere henlagt.

Tønne-saken

Politiets pressekonferanse etter at Tore Tønne ble funnet død like før jul i desember i 2002.

Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB scanpix

Den såkalte Tønne-saken starta den 4. desember i 2002, med følgende forsidetittel i Dagbladet: «Fikk 1,5 mill. for seks ukers jobb».

Da Tønne gikk av som statsråd hadde han søkt om etterlønn i tre måneder, som statsråder kunne gjøre om de ikke gikk til en ny jobb.

Men Dagbladet meldte at Tønne jobba for Aker RGI mens han fikk etterlønn, og at han fikk utbetalt millionhonorar for dette arbeidet året etter.

Ifølge Brurås-utvalget, som etter hans død fikk i oppdrag å granske pressens dekning av saken, hevda Tønne at han søkte om etterlønn fordi det ikke var sikkert at han fikk betalt for Aker-oppdraget.

 Tore Tønne (t.v.) sammen med Kjell Inge Røkke i 2001.

Tidligere helseminister Tore Tønne og Kjell Inge Røkke avfotografert i 2001.

Foto: Thomas Bjørnflaten / NTB scanpix

På tross av at Statsministerens kontor, ifølge Brurås-utvalget, anså saken som et tvilstilfelle, ble Tønne bedt om å betale tilbake to av de tre månedslønnene med etterlønn.

Fram til 21. desember dette året ble 140 større eller mindre medieoppslag publisert om Tønne, ifølge Brurås-utvalget.

Arbeidet som konsulent for Kjell Inge Røkkes firma, samtidig som han heva etterlønn fra staten, var bakgrunnen for Økokrims tiltale mot Tønne dagen før han tok sitt eget liv.

Dette var blant de andre elementene i «Tønne-saken»:

Avviste bindinger som statsråd

Pressen stilte spørsmål ved om Tønne hadde bindinger til Aker RGI-systemer mens han var statsråd. Dette avviste Tønne.

Spørsmål om habilitet

Tønne hadde et avdragsfritt lån på 3 millioner hos Aker RGI, hovedaksjonær i Kværner, samtidig som han var nestleder i Kværner-styret. Noen påpekte at det var en uheldig binding mellom et styremedlem og en aksjonær. Tønne mente han ikke var inhabil, men trakk seg etter hvert fra styrevervet.

Regnskapet for Tønnes eget firma

Betaling fra oppdraget for Aker RGI i 2001 var ikke ført i regnskapene til Tønnes firma på det året. Dette førte til en siktelse fra Økokrim, men var ikke med i tiltalen, ifølge utvalget.

Tønne mente, ifølge utvalget, at det ville vært feil å føre en usikker fordring på en ukjent sum.

Advokatfirmaet BA-HR

Adokvatfirmaet skal ha forsøkt å skjule at honoraret til Tønne ble betalt av Aker RGI. Tønne selv forstod ikke hvorfor hans engasjement for dem måtte skjules, ifølge Brurås-utvalget.

Kilde for opplysningene i denne lista er rapporten fra Brurås-utvalgets gransking, kalt «3 uker i desember».

Brurås-utvalget

Det såkalte Brurås-utvalget bestod av (f.v.) forsker Guri Hjeltnes, førsteamanuensis Svein Brurås og forsker Henrik Syse.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Menneskeverd i journalistikken

Brurås-rapporten konkluderer med at enkelte medier hadde en tendens til å kaste et «mistenksomhetens lys over så å si alt» Tønne hadde foretatt seg. Det ble i mediebildet også brukt negative karakteristikker av Tønne som person, og saken ble hos noen medier blant annet stempla som mulig korrupsjon.

Tønne var en høyt respektert aktør, i så vel næringsliv som politikk.

Fra «3 uker i desember», en rapport om medienes dekning av «Tønne-saken»

Respekt for mennesker og menneskeverd i journalistikken ble tema i Brurås-rapporten, der det også ble stilt spørsmål ved om omtalen av Tønne var berettiga – uansett hva han eventuelt kunne blitt funnet skyldig i.

SISTE NYTT

Siste meldinger