Dette betyr statsbudsjettet for deg

Saken oppdateres fortløpende.

Eks-studenter og dieselbilkjørende er blant taperne i budsjettet. Nåværende studenter og de med millioninntekt er blant vinnerne når Høyre og Frp-regjeringen legger fram forslag til Statsbudsjett 2017.

Dette er de viktigste endringene som får betydning for folk flest:

Slik endres skattene

Skattesatsen for selskaper og personer senkes fra 25 til 24 prosent. Det varsles en ytterligere senking til 23 prosent i 2018, med bakgrunn i skatteforliket i Stortinget.

I tråd med det samme forliket skjer det også endringer i skattleggingen av det som kalles arbeidende kapital.

Du kan også trekke fra mer i minstefradrag på lønnsinntektene. Fradraget heves fra 91.450 til 94.750 kroner.

Det blir en liten lettelse i formueskatten. Bunnfradraget heves moderat fra 1,4 til 1,48 millioner kroner.

Trinnskatten endres slik at det blir moderate skattelettelser for nesten alle lønnsgrupper, også de med lav inntekt:

Det er de som tjener over en million kroner som får de største skattelettelsene av regjeringen neste år. De får i gjennomsnitt skattelette på 2400 kroner, mens en som tjener under 350.000 kroner får inntil 600 kroner i skattelette.

Noe av grunnen er at de som tjener mye også får lettelser i formueskatten, mens de som tjener lite ikke har så mye formue. I gjennomsnitt for alle reduseres skatten med om lag 900 kroner, hvorav redusert formuesskatt utgjør om lag 100 kroner.

Regjeringen innfører også et tiltak som øyensynlig skal begrense den omfattende spekulasjonen i boligmarkedet. Skattefradraget man får på gjeld på bolig nummer to kuttes til 20 prosent, mot dagens 25.

I tillegg innfører regjeringen en finansskatt på 5 prosent på lønn og overskudd i finansnæringen.

Lavere skatt gjør fradragsverdien mindre verdt

Reduksjonen i skattesatsen minker også verdien av en rekke fradrag på skatten tilsvarende.

Det gjelder blant annet fradraget for fagforeningskontingent, som holdes uendret på 3850 kroner, fradraget for foreldrebetaling i barnehage og SFO og fradraget for gjeldsrenter på boliglån.

• Les også: Jensen pumper 225 oljemilliarder inn i budsjettet

Høyere rente på studielån

Regjeringen øker renta på utdanningslån med 0,35 prosentpoeng og vil også avvikle reisestipendet til reiser i Norge og Norden.

Samtidig foreslår regjeringen å gradvis innføre elleve måneders studiestøtte i løpet av fire år. I dag får studenter studiestøtte i 10 måneder.

Kostnaden ved full innfasing av 11 måneders studiestøtte i 2020 vil bli om lag 600 millioner kroner, skriver regjeringen i forslaget.

• Les: – Regjeringen svikter studentene i Oslo

Dyrere drivstoff, lavere årsavgift

Allerede for en uke siden presenterte regjeringen endringer i drivstoffavgiftene. Bensin skal bli 15 øre dyrere per liter og dieselavgiften økes med 35 øre per liter.

Samtidig ble det klart at årsavgiften på bil reduseres fra 3135 kroner til 2820. Også dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter får redusert avgift; fra 3655 kroner til 3290.

Årsavgiften på motorsykler, mopeder og traktorer derimot, økes mellom 2,1 og 2,2 prosent.

Samtidig økes satsene i pendlerfradraget med seks øre og avskrivningssatsene for lastebiler, varebiler og drosjer blir høyere. Bompengeavgiftene i distriktene, ikke storbyene, reduseres med totalt 500 millioner kroner.

• Les Statsbudsjettet 2017 på regjeringens egne hjemmesider.

Øker flypassasjeravgiften

Den omstridte flypassasjeravgiften foreslås økt fra 80 kroner til 82 kroner.

Barn må betale mindre for helse

Regjeringen foreslår at fritaksgrensa for egenandeler i helsetjenesten heves fra 12 til 16 år. Det betyr rundt 9000 barn som i dag må betale egenandel slipper dette, ifølge regjeringen. Egenandelen for noen voksne reduseres også, fra 2670 kroner til 1990, i det som kalles egenandelstak 2.

Egenandelstak 1, derimot, økes fra 2185 til 2205 kroner.

Regjeringen foreslår også å automatisere ordningen for egenandelstak 2, slik at man skal slippe å sende inn kvitteringer for egenandelene man har betalt. I stedet skal frikortet sendes automatisk når man har nådd egenandelstaket.

Høyere elavgift

Regjeringen foreslår å øke elavgiften fra 16 øre til 16,32 øre i statsbudsjettet for 2017. Den har økt jevnt og trutt de siste årene. Da Høyre og Frp tok over makta i 2013 var avgiften på 11,61 øre per kWh.

Forsiktig økning på alkohol

Alkohol - og tobakksavgiftene øker med mellom 2,0 og 2,1 prosent.

Både brennevin og annen alkohol over 4,7 prosent får en avgiftsøkning på 2,1 prosent. Sigarer, sigaretter, røyketobakk, snus og skrå får alle en avgiftsøkning på 2 prosent, mens sigarettpapir blir hakket dyrere: der legger regjeringen på 2,1 prosent.

Ingen store endringer for barnehageforeldre

Ordningen med gratis kjernetid videreføres for alle 3-, 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt. Fra 1. august 2017 er inntektsgrensa foreslått satt til 428.000 kroner.

Regjeringen foreslår å videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehage på samme nivå som i 2016. Maksimalprisen for en heltidsplass blir da 2730 kroner per måned og 30.030 kroner per år. Dette gjelder fra januar 2017.

Ordningen som sikrer at ingen familier betaler mer enn 6 prosent av samlet inntekt for en barnehageplass, blir også videreført. I 2016 vil husholdninger med inntekt under 500.500 kroner ha rett til redusert foreldrebetaling.

• Les også: – Regjeringen bruker 225 milliarder oljekroner

Frikortgrensa heves

Regjeringen foreslår å heve grensa for hvor mye man kan tjene før man må begynne å betale skatt. Frikortgrensa heves fra 50.000 til 55.000 kroner.

Lisens og BSU endres ikke

Regjeringen foreslår at kringkastingsavgiften holdes på 2016-nivå; 2577 kroner uten moms - eller 2834,7 kroner med moms.

Ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) holdes uendret, og maksimalt sparebeløp per år er fortsatt 25.000 kroner.