Analyse

Dette avgjør hvem som får regjeringsmakten

Sverige våkner opp til det vanskeligste valgresultatet man kunne ha sett for seg. Ingen tør spå hva slags regjering som kan dannes i løpet av de neste ukene.

Politisk kommentator, Magnus Takvam, om regjeringsprosessen i Sverige

1. Størrelsen på blokkene

Det er svært viktig om det er de fire alliansepartiene eller de tre rødgrønne partiene som blir den største grupperingen i Riksdagen.

I skrivende stund har de rødgrønne partiene overtaket med ett enslig mandat 144 mot Alliansens 143. Sverigedemokraterna får 62 av Riksdagens 349 mandater.

Først når de rundt 200.000 stemmene fra svenske velgere i utlandet og sent innkomne forhåndsstemmer er talt opp onsdag, har vi et endelig resultat.

Det kan ikke utelukkes at mandatfordelingen kan endres til fordel for Ulf Kristersson og hans Alliansepartnere.

WEB_INRIKES

FLERTALL MOT SEG: Et flertall mener Stefan Löfvens regjering bør gå av.

Foto: Jonas Ekströmer/tt / NTB scanpix

2. Flertall mot Löfven

Det ble klart i løpet av valgnatten at det er et flertall som mener dagens regjering med Stefan Löfven i spissen må gå av.

Den sosialdemokratiske statsministeren gjorde som han hadde varslet i på forhånd, nemlig å bli sittende til han eventuelt blir kastet i en statsministervotering i Riksdagen.

En slik votering er nå blitt grunnlovsfestet og kommer til å finne sted senest to uker etter at Riksdagen samles 24 september.

Når denne voteringen er gjennomført, og en ny Talmann (stortingspresident) er valgt, skal vedkommende ha samtaler med alle partiledere i Riksdagen og foreslå den statsministeren som kan samle den bredeste støtten bak seg.

Talmannen skal både vurdere hvilken regjering som kan få sitt budsjett vedtatt, men også om den samme regjering kan regne med å få gjennom sin politikk i Riksdagen på andre viktige områder.

Selv om denne prosessen formelt ikke kommer i gang før Riksdagen er samlet og statsministervoteringen er gjennomført, er det ingen tvil om at den reelle maktkampen om regjeringsmakten starter allerede i dag.

Tidligere ambassadør i Sverige, Kai Eide, om årets valg

3. Ikke forhandlinger med Sverigedemokraterna

SD-leder Jimmi Åkessons invitasjon i går kveld til Moderat-lederen Ulf Kristersson om politiske samtaler, ble raskt avvist av samtlige av de borgerlige partilederne.

De fire skal i stedet møtes alene i løpet av formiddagen for å diskutere løpet videre.

WEB_INRIKES

AVVIST: De borgerlige partiene ønsker ikke å gå i samtaler med Jimmie Åkesson og Sverigedemokraterna.

Foto: Anders Wiklund/tt / NTB scanpix

Ulf Kristersson hadde ikke noe annet valg enn å avvise SDs invitasjon. Dersom han hadde åpnet for denne typen samtaler, ville Alliansen ha sprukket og Centerpartiet og Liberalerna hadde startet sonderinger med den andre blokken i Riksdagen.

Løftet om ikke å gi Sverigedemokraterna innflytelse over en ny borgerlig regjering, er en absolutt rød grense for Annie Lööf og Jan Björklund som Ulf Kristersson må legge til grunn.

Partileder for Sverigedemokraterna, Jimmie Åkesson, på SDs valgvake

ERKLÆRTE SEG SOM VINNER: Partileder Jimmie Åkesson utropte Sverigedemokraterna til valgets vinner.

4. Støtte utover de gamle blokkgrensene

Selv om ingen i dag kan slå fast nøyaktig hva slags regjeringskonstellasjon som kan etableres, er de sentrale aktørene på begge sider av de tradisjonelle blokkene enige om at den må ha en eller annen form for støtte utover blokkgrensene.

Centerpartiet og Liberalerna har lovet å ikke gjøre seg avhengig av SD. Derfor må de, særlig i en situasjon der Alliansen er mindre enn de tre rødgrønne partiene, ha forsikringer i en eller annen form fra Löfven og /eller Miljøpartiet om slik støtte.

Stefan Löfven og Socialdemokraterna har også hele veien hatt som strategi å få til en slik forståelse på tvers av de gamle blokkgrensene, for å ha mulighet til å etablere en styringsdyktig regjering.

Det er nettopp på dette punktet den viktigste kampen vil stå.

Centerpartiet og Liberalerna vil ikke gå inn i en regjering med Stefan Löfven som statsminister. Löfven vil ikke overlate statsministerjobben til Annie Lööf, fordi haner mener det største partiet i en regjeringskonstellasjon må ha statsministerposten.

5. Uoversiktlig horisont

Med dette som utgangspunkt, går partilederne på hver side av blokkgrensen inn i noen uker med en uoversiktlig horisont.

Ulf Kristersson har som mål å danne regjering sammen med sine tre alliansepartnere, uavhengig av styrkeforholdet mellom alliansen og den rødgrønne blokken.

Alliansen

ALLIANSEPARTNERE: Fra venstre: Ebba Busch Thor (Kristdemokraterna), Ulf Kristersson (Moderaterna), Annie Lööf (Centerpartiet) and Jan Bjorklund (Liberalerna).

Foto: Stina Stjernkvist / AFP

Hans logikk er at Stefan Löfvens erklæring om at blokkregjeringenes tid i Sverige er forbi, forplikter:

Den betyr at Socialdemokraterna ikke lenger kan tviholde på en allianse der fløypartiet på venstre flanke, Vänsterpartiet, er inkludert.

Denne konstellasjonen har nemlig flertallet i Riksdagen mot seg, og har ingen mulighet til å regjere. Derfor bør Löfven, ifølge Kristersson, oppløse denne alliansen og ikke opptre som en felles blokk i Riksdagen med egne budsjettforslag og liknende.

Da vil Alliansepartiene være den største grupperingen og kunne få vedtatt sine budsjettforslag, i tillegg til å kunne forhandle om brede avtaler i Riksdagen på viktige områder som migrasjon, forsvarspolitikk og energi og miljøspørsmål.

Men etter at Löfven og Socialdemokraterna ble det klart største partiet i Riksdagen, og dermed skapte forventninger om fortsatt regjeringsmakt hos sine egne, er det lite trolig at han vil følge denne oppskriften.

Löfven vil i stedet presse på for å beholde statsministerposisjonen, men samtidig være villig til å gi Centerpartiet og Liberalerna store gjennomslag for å få dem over på hans side.

Den store haken ved denne løsningen, er at en slik konstellasjon vil ha få manøvreringsmuligheter utover å få sine budsjett gjennom. Årsaken til det er at Löfven da vil ha et sterkt Vänsterpartiet på den ene siden og en sterk høyrefløy av SD, Moderaterna og Kristendemokratene på den andre siden.

Ligningen har med andre ord altfor mange ukjente.

Skal Sverige få en stabil regjering, må flere partier bryte sine løfter.

Det kan først skje dersom det oppstår en kriseforståelse som kan legitimere denne typen vanskelige beslutninger hos egne velgere. Der er partiene ikke ennå.

SISTE NYTT

Siste meldinger