NRK Meny
Normal

Derfor vil han ikke bli «skyggeadvokat»

Forsvareren Frode Sulland er en av dem som ikke ønsker å stå på den topphemmelige listen over sikkerhetsklarerte advokater. Hans kollega Harald Stabell mener oppdraget er spennende, men problematisk.

Forsvarsadvokat Frode Sulland

Forsvarsadvokat Frode Sulland mener det er utfordrende for rettssikkerheten at tiltalte i en sak ikke får adgang til den hemmelige informasjonen i saken mot seg.

Foto: Øijord, Thomas Winje / NTB scanpix

– Jeg har ikke selv et ønske om å operere som «særskilt advokat» i disse PST-sakene, sier advokat og leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, Frode Sulland.

Både Najumuddin Faraj Ahmad, også kalt mulla Krekar, og tidligere Talibanminister Abdul Rauf Mohammad, har fått oppnevnt hver sin «skyggeadvokat» som de ikke får snakke med, verken personlig, eller gjennom sin egen forsvarer.

De kalles også for «kjelleradvokater» fordi de sitter i et lukket rom i en underetasje på Oslo tinghus og leser hemmelige dokumenter om den tiltalte. Informasjonen skal ikke under noen omstendighet videreformidles den det gjelder.

– Problematisk

– I disse alvorlige sakene vil jeg oppleve det som svært problematisk i forhold til advokatrollen når jeg ikke har en klient å forholde meg til, sier Sulland.

Meningen med en «skyggeadvokat» er at den tiltaltes rettssikkerhet skal ivaretas når de hemmelige dokumentene om han eller henne legges frem for retten.

Men hvordan er det mulig for den «klientløse advokaten» å forsvare en person når bevisene som legges frem ikke kan drøftes med den det gjelder?

– Det gjør det jo i de fleste sakene svært vanskelig å ha et tilstrekkelig kritisk blikk og et grunnlag for å vurdere om den siktedes interesser blir ivaretatt. Man vil jo ikke engang kunne diskutere med klienten om det er et riktig, faktisk grunnlag, som presenteres for retten, sier Sulland.

– Utfordrer rettssikkerheten

Harald Stabell er den første som har utført jobben som «skyggeadvokat» etter at det nye regelverket om rikets sikkerhet trådde i kraft.

Harald Stabell

Harald Stabell er den første som har hatt oppdrag som «særskilt advokat» etter at Norge fikk det nye regelverket om rikets sikkerhet.

Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

– Det er en spennende utfordring å ha den rollen, fordi jeg får være med på utviklingen og fikk et inntrykk av hvordan denne helt nye ordningen fungerer, sier Stabell.

Samtidig er han enig i at rettssikkerheten utfordres.

– Det er et dilemma, selvsagt, og svært problematisk, at personen det gjelder ikke får imøtegå de bevisene som kommer frem og er graderte, sier Stabell.

For når de hemmelige dokumentene mot Taliban-ministeren ble lagt frem i retten, måtte hovedpersonen selv på gangen.

Da stod Stabell igjen og talte hans sak i en lukket rett.

– Interessant å se

Samtidig påpeker den svært erfarne advokaten at norsk lovgivning og internasjonal rett faktisk har kommet til at grunnleggende nasjonale interesser skal gå foran rettssikkerheten og retten til kontradiksjon for den saken gjelder.

– Hvis ingen vil ta på seg dette oppdraget så kan det også bli et problem, sier Stabell.

Han synes det er vanskelig å si om det er noe han vil gjøre igjen.

– Det blir antagelig avhengig av en vurdering av hvordan man som særskilt advokat vil kunne ha noen påvirkning på resultatet, sier Stabell.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger