Den største prisøkningen på mange tiår: Slik tror ekspertene Norge blir rammet

For første gang på flere tiår våkner inflasjonsmonsteret. Alt blir dyrere verden over. Også her i Norge.

Ifølge dagligvarekonsernet Orkla vil vi se et kraftig prishopp på samtlige varer. Varer som sjokolade og godteri kan bli mye dyrere.

Orkla forteller til Dagbladet at de ikke har sett lignende prishopp på 20 år.

I USA ser man den største prisøkningen på 30 år, ifølge The Wall Street Journal.

Hvorfor blir alt så dyrt?

Sjefsøkonom i NHO, Øystein Dørum forteller til NRK at det er en slags perfekt storm som nå rammer økonomiene verden over og driver priser oppover.

– Det ene elementet i den perfekte stormen er at da økonomiene stengte ned som følge av korona, så ble etterspørselen vridd bort fra tjenester og over mot varer.

Når folk ikke lenger kunne gå på bar, reise eller klippe håret så handlet de heller klær, møbler og elektronikk.

Dette medførte at vareproduksjonen kom ganske raskt tilbake på nivået det var før pandemien. Vareproduksjonen var før jul i fjor tilbake på det nivået det var før korona.

Økt etterspørsel etter varer gir økt etterspørsel etter råvarer som tre, sukker, korn eller metaller. Da stiger prisene på disse.

For eksempel har prisen på sukker steget med 40 prosent, ifølge Orkla.

– Vareproduksjon krever mer energi enn tjenester, med noen unntak. Derfor trengte verden plutselig mer energi, forteller Dørum.

Og der kommer det plutselig enda flere problemer. Fordi vi har også en energikrise samtidig.

– En tørr sommer og forsommer gir mindre vann i magasinene. Lite vind i Nord-Europa hvor vindmøllene er gir mindre vindkraft. Samtidig gir kaldt vær en enda større økning i energiforbruk, forteller han.

Både mangel på gass og vridning mot kull gjør at gass og kullpriser øker. Det er kull som setter strømprisene i Europa, og siden vi har kabler mot Europa farger prisen på kull vår strømpris her i Norge.

Råvarene er 25 til 50 prosent høyere enn før covid.

– Høyere varehandel har også medført mer etterspørsel etter transport av varer og frakt. Så dermed blir også dette dyrere, forklarer Dørum.

500 prosent økning i pris

– Så har man mangel på folk som har gjort at containere ligger og venter på å losse i USA, sier Dørum. Da blir det propp i systemet.

I USA er det nemlig veldig mange som slutter i jobbene sine etter pandemien av mange forskjellige grunner.

Ifølge Harvard sluttet hele fire millioner amerikanere i jobben sin i USA i juli i år. Dette er helt unikt, og det gjør at det mangler masse sjåfører og havnearbeidere. Dette igjen øker prisen ytterligere på frakt.

– Containere er blitt veldig dyre. Før jul kostet det 3000 dollar å leie en container, nå er prisen femdoblet. Noen må betale den regningen, sier Dørum.

Bruktbiler like dyre som nye

Mangelen på mikrobrikker gjør også at du fremdeles ikke får kjøpt Playstation 5, med mindre du blar opp 8000 på finn.no.

– Bilproduksjonen sliter også på grunn av mikrobrikker, fordi mange skal ha det samtidig. Og smittevern begrenser også produksjonstempoet.

Kunder får ikke bilene raskt nok, så de kjøper brukt, og dermed påvirkes bruktbilprisene, og de stiger også til værs. Flere biler er nå dyrere å kjøpe brukt enn ny, ifølge Forbes.

Det er altså en perfekt storm i varemarkedene. Mange forhold gir vareknapphet og dermed økte priser.

I spagat mellom krasj eller inflasjon

– Etterspørselen etter varer kom ganske raskt tilbake. Det ble ikke så alvorlig som vi trodde med effektene av pandemien på akkurat dette, sier Dørum.

– Kan dette eskalere til hyperinflasjon i Norge?

– Det har jeg svært, svært liten tro på, forteller Dørum.

– Det er veldig, veldig spekulativt.

Han tror land rundt oss har mer å frykte.

– Men det er en reell frykt i land rundt oss mer enn her. Land hvor sentralbanker står i en spagat, de har i mange år hatt for lav prisvekst og for lav vekst i økonomien, og de vil være tilbakeholdende med å sette opp rentene for raskt i frykt for å kvele den økonomiske veksten.

Mange sentralbanker er redd for at økonomien krasjer om man skrur opp renten, altså øker hvor mye det koster å låne penger.

Men dette er et av få virkemidler som kan bekjempe inflasjon.

– En stadig større varseltrekant

– Da blir det etterhvert en allmenn oppfatning om at det burde de ha gjort, for her koker det over, og denne prisbrannen sprer seg som ild i tørt gress, forklarer Dørum.

Da kan det påvirke forventningene. Om folk tenker disse prisene vil fortsette å stige, så blir forventningene selvoppfyllende. Da har ikke sentralbankene noe valg enn å sette opp renten, og dette kan igjen kvele den økonomiske veksten.

– Nå er det bare er en varseltrekant, men en stadig større en, det må jeg si.

Advarer mot hyperinflasjon

Enkelte advarer nå om at prisene kan komme helt ut av kontroll i USA.

Investor Michael Burry, som er kjent for å ha spådd finanskrisen i 2008, sammenligner situasjonen i USA med den i Tyskland før hyperinflasjon inntraff på 20-tallet.

Det samme advarer Twitters administrerende direktør Jack Dorsey mot. Han skrev på Twitter at han tror USA er på vei mot «hyperinflasjon».

Hvorfor er hyperinflasjon skummelt?

– Når man snakker om hyperinflasjon snakker vi gjerne om når inflasjon er 500 prosent eller 1000 prosent i året, forteller Øivind A. Nilsen, professor i makroøkonomi ved NHH.

– Grunnen til at man er redd for det, er at da blir alt av økonomi og beregninger helt håpløst. Du kan risikere at alt blir ustabilt og at ingen tør å investere fordi ingen vet om det er mulig å tjene penger.

Man må bruke penger med en gang man får dem, fordi de synker i verdi dag for dag.

Vanlige forbrukere gjør ofte en vurdering: Skal jeg bruke pengene i dag eller i morgen? Men det er ikke mulig når man har «hyperinflasjon».

– Det gjør at hele økonomien kollapser, sier Nilsen.

Men han tror dette er lite trolig at vil skje i land som Norge.

– I en normal økonomi hvor man har demokratiske prosesser og tror på kompetanse, så tror jeg det er lite fare for det, forteller han.

Vil markedet løse dette selv?

– Man kan jo tro på at markedet virker, fordi når prisene stiger så får produsentene et signal om å produsere mer og konsumentene begynner å kjøpe andre, billigere ting, sier Dørum.

Økte priser spiser kjøpekraft og senker etterspørselen. Fordi folk har råd til færre ting kjøper de også færre ting, og dermed er det færre om beinet og da synker prisen.

Man kan kjøpe mindre fordi pengene dine er mindre verdt på grunn av inflasjonen.

Dette kan bidra til at det løser seg av seg selv, påpeker Dørum.

– Sentralbanken i USA sier de kanskje ikke skal bry seg så mye om inflasjonen akkurat nå, forteller professor Nilsen.

– De tror nemlig den vil bli lavere igjen ganske snart. Hva vi ser nå er effekten av midlertidige leveranseproblemer. Men de sier samtidig at de følger med, og at de vil vurdere å bruke tilgjengelige virkemidler for å få prisveksten under kontroll, forteller han.

– Vi kommer til å se nå når vi skal tilbake til den økonomiske veksten vi hadde før pandemien at vi kommer til å ha inflasjon på sånn fire, fem og seks prosent, men noe tosifrede tall tror jeg ikke vi kommer til å se, forklarer han.

– For at det skal komme ut av kontroll så må det være noe helt eksepsjonelt.