Hopp til innhold

Derfor forlater velgerne MDG

En politisk agenda overskygget av flyktningkrisen, økonomisk usikkerhet og upopulære miljøtiltak. Slik forklarer forskerne at Miljøpartiet de Grønne mister velgere.

MDG-fall

MDG-FALL: Enormt fokus på flyktningkrisen, kontroversielle forslag for å dempe biltrafikken og høyere arbeidsledighet som følge av lavere oljepriser medvirker til at MDG mister oppslutning, mener ekspertene NRK har snakket med.

Foto: NTB Scanpix

15. september i fjor våknet Rasmus Hansson opp som valgvinner. Miljøpartiet de Grønne fikk en oppslutning på 4,2 prosent i kommunevalget og hele 5 prosent i fylkestingsvalget. Partiet avgjorde maktkampen i Oslo, og styrer nå hovedstaden sammen med Ap og SV.

Nå – 177 dager senere – tyder meningsmålingene på at vinden partiet hadde i seilene har stilnet.

Jubel på Valgvake hos Miljøpartiet de Grønne

DEN GANG DA: Stortingsrepresentant Rasmus Hansson og partikollegene jublet på valgnatten. Meningsmålingene den siste tiden gir ikke MDG like mye å juble for.

Foto: Onsøien, Ole Gunnar / NTB scanpix

NRKs partibarometer for mars har MDG en oppslutning på 2,9 prosent, en nedgang på 1,6 prosentpoeng sammenlignet med måneden før.

Flere målinger viser samme trend.

Partiet, som fra april i fjor til januar i år lå over sperregrensen på fire prosent i Poll of polls gjennomsnitt av nasjonale stortingsmålinger, har de siste ukene sett flere målinger der de ligger rundt tre prosent:

  • Klassekampens/Nationens marsmåling (Norstat): 3,1 prosent
  • Vårt Lands marsmåling (Norstat): 3,0 prosent
  • Dagens Næringslivs februarmåling (Sentio Research): 2,6 prosent
  • ANBs februarmåling (Opinion) 2,7 prosent.

Ekspertene NRK har snakket med peker på tre hovedgrunner til at velgerne forlater MDG nå:

– Drukner i flyktningdebatten

Verden opplever den verste flyktningkrisen siden 2. verdenskrig, og situasjonen overskygger både norsk og europeisk politikk. Få journalister har MDG øverst på lista når det trengs en kommentar om norsk asylpolitikk.

Forsker og professor Bernt Aardal

Bernt Aardal, UiO.

Foto: Holm, Morten / NTB scanpix
Elisabeth Ivarsflaten

Elisabeth Ivarsflaten, UiB.

Foto: UiB

– I valget var det mer rom for klima- og miljøspørsmål. Siden har flyktninger overskygget det meste som har skjedd, og i den debatten spiller MDG en beskjeden rolle på sidelinjen, sier professor i statsvitenskap, Bernt Aardal.

Når klima- og miljøspørsmål kommer i bakgrunnen, sliter MDG med å holde på velgerne.

– For å gjøre gode valg er MDG avhengig av at klima- og miljø er høyt på agendaen, sier Elisabeth Ivarsflaten, førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

MDG har forsøkt å markere seg som en motstemme til regjeringens linje i flyktningpolitikken, og gikk blant annet mot asylforliket på Stortinget.

– MDG har en liberal agenda, men motstandspartiet i denne saken er blitt SV, sier Ivarsflaten.

Svakere økonomi

Fallende oljepriser framskynder behovet for omstilling i norsk økonomi. Men velgerne flokker seg ikke rundt partiet som mener løsningen er en styrt avvikling av norsk olje- og gassnæring.

Toril Aalberg

Toril Aalberg, NTNU

Foto: NTNU

NTNU-professor Toril Aalberg tror økt arbeidsledighet og mer usikre økonomiske tider kan være én av grunnene til at MDG mister velgere.

– I norsk politikk har det tradisjonelt vært et skille mellom vekst og vern. I en situasjon der Norge begynner å slite økonomisk, så er det klart at vekstperspektivet vil stå sterkere hos en god del velgerne enn verneperspektivet, sier hun.

Også Bernt Aardal mener trangere økonomi kan ramme MDGs oppslutning.

– Den økte arbeidsledigheten gjør igjen at fokuset blir på andre saker. Og når økonomisk vekst ikke kan tas for gitt, blir et budskap om nullvekst ikke så lett å selge, sier Aardal.

– Upopulære tiltak

Professoren peker også på at deler av MDGs politikk har vært vanskelig å svelge for enkelte velgere.

– Her i Oslo satte de i gang med radikale virkemidler etter ganske kort tid, og det førte til skarpe utfall mot MDG i sosiale medier. Det så vi ikke i valget i fjor, sier Aardal.

MDG gikk blant annet inn for bilfritt sentrum, dyrere parkering og dieselforbud de dagene der utslippene skaper størst helseproblemer.

– Mange av dem som sier de er opptatt av klimaendringer, vil ikke nødvendigvis prioritere det så høyt som mer klassiske miljøvernere vil. Det er kanskje noe de vil vende seg mot, dersom det blir for store inngrep i den enkeltes handlefrihet, som dieselforbud og stenging av gater, sier Aardal.

Ivarsflaten, som forsker på meningsdannelse, mener MDGs nedgang fort kan snu til medgang dersom klimaspørsmålet igjen klatrer til topps på den politiske agendaen.

– Det kommer til å endre seg. Vi har en veldig spesiell situasjon nå, der flyktningspørsmålet tar all oksygen, og det påvirker oppslutningen til partiene over hele Europa, sier hun.

AKTUELT NÅ