– Jeg skylder på meg selv for min brors død. Han ville vært i live om jeg ikke hadde dratt til kjøpesenteret.
Det sier 18 år gamle Zandile Dlamini til den sørafrikanske avisen News24. Hun sitter foran kroppen til sin døde lillebror.
Vusi Dlamini var bare 14 år da han ble drept i en skuddveksling ved Chris Hani Mall.
Lillebroren er ett av ofrene for de verste opptøyene i Sør-Afrika på tretti år. Det er den alvorligste situasjonen i landet siden apartheid.
Kampen om maten
Det var erkebiskop Demond Tutu som først tok i bruk begrepet regnbuenasjon for å beskrive Sør-Afrika etter apartheid. Regnbuen var et symbol på fred, håp og en lysere framtid.
Tretti år etter fyller tåregass de trange gatene mellom små blikkskur i townshipen Alexandra. Opprøret har spredd seg til den fattige bydelen som er blant områdene med høyest befolkningstetthet i verden.
Det er tirsdag 13. juli. Kjøpesenteret der de fattige innbyggerne henter ut sosialhjelpen sin hver måned, står i brann.
Hundrevis av innbyggere stormer kjøpesenteret Pan Africa Mall og andre supermarkeder i området. De leter etter matvarer.
Også unge kvinner med barn har sluttet seg til opptøyene og plyndrer butikkene. De rasker med seg alt de kan før politi og brannvesen klarer å stanse dem.
Siden starten av opprøret fredag 9. juli har over 200 kjøpesentre og over 800 butikker blitt plyndret i Sør-Afrika. Så langt er 212 mennesker døde. Noen har blitt skutt. Andre har omkommet i trengselen både inne i og utenfor kjøpesentrene.
Hvorfor plyndrer sørafrikanere kjøpesentre og tråkker på sine landsmenn for å få tak i mat?
Den dype splittelsen
Det startet med at landets hovedåre mellom havna i Durban og Johannesburg ble blokkert av demonstranter. De fleste demonstrerte utenfor Estcourt-fengselet. Der inne sitter mannen som har utløst den dramatiske situasjonen.
Tidligere president Jacob Zuma er dømt til ubetinget fengsel i 15 måneder for å ha vist forakt for retten. Han nektet å møte opp til en utspørring av landets antikorrupsjonskommisjon i februar. Zuma skulle ha forklart seg om en rekke tilfeller av korrupsjon og hvitvasking av penger i løpet av sin presidentperiode.
Kaoset startet mindre enn 36 timer etter at Zuma ble fengslet. Det var særlig i hjemprovinsen hans KwaZulu-Natal at tilhengerne var sinte. De mente at fengslingen var en del av en heksejakt ledet av sittende president Cyril Ramaphosa.
Derfor spiller den dype splittelsen i regjeringspartiet African National Congress (ANC) en viktig rolle i opptøyene. Partiet består av to hovedfraksjoner. Den ene siden er tilhengere av president Cyril Ramaphosa. Den andre støtter tidligere president Jacob Zuma.
12 Zuma-tilhengere står på lista over politiets hovedmistenkte for planleggingen av opptøyene. Øverst på lista står Thulani Dlomo. Han er en av Zumas allierte og tidligere leder for sikkerhetspolitiets spesialavdeling.
De andre 11 skal også tilhøre nettverket til Jacob Zuma. Navnene er fortsatt ikke offentlige.
– Jacob Zuma var katalysatoren som fikk opptøyene til å starte. Men han er ikke den eneste årsaken til krisen vi ser nå, sier politisk kommentator Xolani Dube.
Tålmodighetsprøven
På telefon fra Durban forteller Dube at Zuma utløste opptøyene i Sør-Afrika på samme måte som George Floyd utløste BlackLivesMatter-bevegelsen i USA. Dube jobber for Xubera Institute for Research and Development i Durban.
– Befolkningen i Sør-Afrika har levd under svært strenge covid-19-restriksjoner i halvannet år. Mange bryr seg ikke om Zuma. De bryr seg om å ha mat på bordet.
Sør-Afrika er inne i en tredje koronabølge. President Cyril Ramaphosa har blant annet nedlagt forsamlingsforbud.
Økonomien har gått nedover under pandemien. Det merker de som har minst fra før aller mest.
Arbeidsledigheten har blitt verre de siste månedene. Nesten en tredjedel av sørafrikanerne har ingen jobb. I noen townshiper er det enda verre. Her mangler halvparten av innbyggerne en jobb å gå til.
Det er vanskelig å bevare håpet om en bedre framtid for fattige sørafrikanere. Når skal hverdagen bli bedre?
Konsekvensene av opptøyene
Opptøyene vil trolig føre til enda høyere arbeidsledighet. Skadene i varehandelen beløper seg til 300 millioner amerikanske dollar. Mange butikker mangler skadeforsikring. De vil slite med å komme seg på fote igjen.
I tillegg har flere blitt smittet og dødd av covid-19 den siste uka. Smitten har spredd seg raskere i store folkemengder. Kapasiteten på sykehusene har vært sprengt mange steder. Personer med knivskader, brannskader og skuddskader har kommet inn som følge av demonstrasjonene.
En rekke helsesentre og oljeraffinerier ødelagt. Lagerbygninger er brent opp. Det er problemer med leveranser fra jordbruket og industrien.
Hva nå, Regnbuenasjon?
En uke etter at opptøyene startet har opptøyene roet seg noe i Johannesburg. I townshipen Alexandra ligger Pan Africa Mall i ruiner. Glasset fra butikkvinduer ligger knust på bakken. Hyllene er ribbet for varer. Innbyggerne har så smått begynt å rydde opp etter ødeleggelsene.
Xolani Dube sier han likevel er optimistisk for framtiden til Sør-Afrika.
– Skal vi reise oss etter disse opptøyene, må vi kjempe sammen. Politikerne våre bryr seg mer om å putte penger i egen lomme enn på å skape det demokratiske samfunnet Mandela drømte om. Vi må kreve mer av dem, sier Xolani Dube.