Åpenhet om skatt styrker demokratiet

I Norge har vi lange tradisjoner for åpenhet rundt skatt. Offentliggjøring av skattelister startet allerede på midten av 1800-tallet.

Dersom skatteopplysninger blir holdt hemmelig, kan det legge lokk på den offentlige debatten om ulike skatter og totalt skattenivå.

Viktige problemstillinger

Hvilke yrkesgrupper tjener mest og minst?

Hvordan fordeler inntektene seg mellom kjønn og geografi?

Hvem bidrar mest til fellesskapet?

Er det slik at de som har de samme økonomiske forutsetninger, skattes likt?

Og hvorfor er det slik at noen av dem som tjener mest i samfunnet vårt, også er blant dem som betaler minst i skatt?

Dette er noen av de spørsmålene skattelistene kan bidra til å avdekke.

Stor interesse

Det er interesse hos publikum for å få vite hvordan inntektene fordeler seg, og hvilke grupper og personer som tjener mest, eller har hatt den bratteste inntektsveksten i samfunnet vårt.

Når vi behandler dette journalistisk, vet vi at omtale i media i noen tilfeller kan oppleves som ubehagelig for den enkelte. Det skal vi være bevisste på. Men det er samtidig en del av prisen vi betaler for åpenhet rundt finansieringen av vårt fellesskap.

Forebyggende

NRK vil i dag publisere lister over hvem som troner på inntektstoppen innenfor en rekke yrkesgrupper og kategorier.

Skattelistene danner også grunnlaget for tyngre og kritisk journalistikk som kan få frem utilsiktede skjevheter i samfunnet og som kan avdekke svart økonomi.

Forskning har tidligere vist at åpenhet om ligningen også kan redusere skattejuks blant næringsdrivende fordi den virker disiplinerende og fordi den gjør det mer risikabelt å jukse.

Skattemoralen vår styrkes med andre ord når dette er offentlig tilgjengelig, og det styrker demokratiet.