Da familien til Maria Amelie kom til Norge som asylsøkere forklarte faren at han hadde slått seg opp som forretningsmann i byen Vladikavkaz i Nord-Ossetia i Russland.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
I tiden fra 1980 til 1996-97 skal han ha drevet møbelfabrikker, en vodkafabrikk og en restaurant.
Ifølge egen forklaring var familien alt som kjennetegnet en vellykket familie i Sovjetunionen og i Russland etter Sovjetunionens fall. Da kommunistene gjenvant makten i republikken under valget i 1998 var det imidlertid slutt.
Da fikk familien beskjed om at deres tid var ute.
- LES OGSÅ: Her kommer Maria Amelie fra
- LES OGSÅ: – Nord-Ossetia er relativt rolig
Trakassert og truet
I en dom fra Oslo Tingrett i 2004 kommer det frem at familien har forklart norske myndigheter at telefonen deres ble avlyttet, at faren til Amelie ble trakassert og at famliliens hus ble ransaket og ødelagt.
Det skal også ha blitt plassert eksplosiver inne i huset.
Dommen beskriver familiens forklaring på hvorfor de måtte flykte. Her heter det blant annet:
« Det var mange som hadde investert penger i de virksomheter (Far) var involvert i. Disse personene ble svært truende da investeringene gikk tapt som følge av myndighetenes beslag. (Far) fortalte politiet om truslene, men fikk beskjed om å skaffe seg våpen og forsvare seg selv, om nødvendig også ved drap. (...) Alt var nytteløst, og familien forlot Nord-Ossetia fordi de var sikre på at de ellers ville bli drept. Blodhevn har lang tradisjon i området, og familien er overbevist om at noen vil ta hevn.»
Faren skal også ha støttet den tapende presidentkandidaten med penger før valget i 1998. Det forverret situasjonen for familien etter valget ytterligere. Dermed flyktet familien til Moskva, så til Odessa før de reiste til Finland og siden Norge.
(Saken fortsetter under bildet)
Avslag
Til tross for familiens forklaring valgte tingretten å dømme til fordel for statens vedtak om at de ikke hadde behov for beskyttelse og dermed ikke hadde rett til å få opphold i Norge.
Ett av argumentene var at familien hadde gitt uriktige opplysninger da de søkte om asyl i Norge. Truslene mot familien ble også knyttet spesifikt til valget i 1998, og dommen beskriver også at man ikke er kjent med at det foreligger opplysninger fra området familien kommer fra som støtter at de er i fare.
I dommen heter det blant annet:
«Retten legger i denne forbindelse vekt på at asylsøkerne har gitt uriktige opplysninger om sin identitet ved ankomsten til Norge og at det heller ikke ellers er overensstemmelse mellom det som ble forklart til norske asylmyndigheter ved ankomsten hit og det som ble forklart til finske myndigheter. (...) Når det gjelder avslaget på den subsidiære søknad om opphold på humanitært grunnlag skal bemerkes at disse asylsøkerne åpenbart er ressurssterke mennesker. Etter rettens oppfatning kan det ikke tillegges avgjørende vekt at familiefaren har en svekket helse grunnet et hjerteinfarkt. Det kan heller ikke være utslagsgivende at asylsøkernes datter har hatt det vanskelig i noen år og nå endelig har slått rot i et godt bomiljø og skolemiljø.»