Ramberg: – Tysk åpner helt andre dører enn engelsk

– Jeg kom hit på et «artist in residence»-stipend fra Utenriksdepartementet i 1998. Det var for å få litt frisk luft og undersøke kunstverden i Europa på et litt høyre nivå enn man kunne i Norge.

Ramberg står i atelieet sitt innerst i en bakgcrd i Strasse der Pariser Kommune i bydelen Mitte i Berlin. Gata som går mellom tre av de mest markante levningene fra det gamle Øst-Tyskland før muren falt i 1989; paradegaten Karl Marx Allee, Ostbahnhof og East Side Gallery, den lengste gjenværende delen av Berlinmuren.

– Mye av mitt arbeid består av research. Tyskland hadde vært tabu i hele min oppvekst, av naturlige grunner, og det derfor var det viktig for meg oppdage Tyskland på egne premisser, sier Ramberg.

Rommet lyses opp av fem røde neonbokstaver.

«FREMD», fremmed.

De utgjør halvparten av et verk som heter «Fremdgehen» (utro, red.anm) som handler om skjebnen til de norske jentene som ble fratatt statsborgerskapet på grunn av sitt forhold til tyskere under krigen. Verket skal blant annet stilles ut under grunnlovsjubileet på Eidsvoll i 2014.

– Oppholdet var så interessant at det var vanskelig å bare si takk for meg og reise tilbake til Norge når det var over.

– Viser at jeg ikke bare rasker forbi

Han begynte å pendle mellom Oslo og Berlin med Berlin som den profesjonelle basen.

Og gjorde seg bemerket.

I Berlin blant annet med verkene Fremdgehen på Hamburger Bahnhof og installasjonen av bokstavene Palast des Zweifels på taket av Palast der Republik. Bygget huset tidligere Øst-Tysklands nasjonalforsamling, og Ramberg leide av det sammenslåtte Tysklands Bundestag for å relisere prosjektet.

• Les om Rambergs prosjekter her (ekstern lenke)

På Biennalen i Venezia stilte han ut tre offentlige toaletter i rødt, hvitt og blått under tittelen Liberté, og i Norge vant han konkurransen om å utsmykke de fire luftetårnene som stikker opp over motorveilokket i Bjørvika.

Prosjekte, som heter Yersina Pestis, skulle være et lysende monument over da svartedauden kom til Norge akkurat på samme sted i 1348. Prosjektet ble vurdert til for kostbart å realisere og resultatet, fire nakne betongtårn, er godt synlig for alle som frekventerer området mellom Operaen i Bjørvika og Middelalderparken.

Og i tillegg lærte han tysk.

Til tross for at han strengt tatt kunne klart seg med engelsk i det internasjonale kunstmiljøet Berlin har.

• Les også: Spansk danker ut tysk på skolen

– Kan du tysk åpner du helt andre dører enn hvis du bare snakker engelsk. Snakker du engelsk får du ikke annet enn svar på tiltale. Kan du tysk kan du lese aviser, overhøre en samtale på T-banen, følge med på radio og tv, og du kan delta i debatten på en helt annen måte enn om du lever i den «engelske boblen», sier Ramberg.

Språkkunnskapen sender også et viktig signal til kunstmiljøet.

Ser språket som en investering

– Hadde jeg kun snakket engelsk ville jeg bekreftet en lavere investering i denne kulturen. Da ville ikke så mange dører åpnet seg for meg, sier Ramberg før han fortsetter:

– Ved å snakke tysk, og ikke perfekt tysk, viser jeg en vilje til å gjøre en innsats. Det gir signal til tyske myndigheter, kuratorer og gallerister om at jeg er nysgjerrig og interessert i kulturen her. Ikke at jeg bare rasker forbi, gjør et par utstillinger og stikker videre til neste kontinent.

Han mener Sverre Jervells påstand om at hvis man snakker engelsk i Tyskland så forstår man hva tyskerne sier, men hvis man snakker tysk så skjønner man hva de mener, er en presis analyse.

Samtidig sier Ramberg at tyskkunnskapene også har gitt ny innsikt om norsk språk og kultur.

• Les også: Frankofile Støre forelsket i tysk

– Norsk er et derivat av tysk, og i møtet mellom de to forstår man ikke bare tysk som et stort å viktig språk for å forstå verden, men også et språk som gjør oss i stand til å forstå egen kultur og eget språk bedre. Det får man ikke hvis man lærer spansk.

– Tysk er Europas største språk

Han er overrasket over at ikke flere nordmenn er interessert i å lære tysk.

Ikke bare fordi Tyskland er Europas viktigste land, kontinentets største økonomi og Norges viktigste handelspartner, men fordi det er et veldig anvendelig språk i Europa.

– Hvis du tar med Tysklands 80 millioner innbyggere, Østerrike, Sveits og Benelux-landene, så er tysk et hovedspråk i Europa. Det er faktisk flere som bruker tysk som dagligtale enn engelsk. Samtidig gjør kunnskap om tysk det lettere å forstå arkitekturen rundt, og historien til, Europa, sier Ramberg.