Derfor kan varmere vær minske smittespredning

Koronaviruset har spredd seg over hele kloden, og det er blitt tydelig at varme og fuktighet ikke i seg selv er nok til å stoppe viruset. Men kan varmen bidra til å begrense den?

– Det er tegn til at viruset ikke har så gode forutsetninger for å spre seg effektivt når det blir varmere og fuktigere. Virus som spres gjennom dråpesmitte smitter mest ved lave temperaturer og lav luftfuktighet, opplyser virolog Karoline Bragstad i Folkehelseinstituttet (FHI).

Da blir dråpene mindre og kan holde seg i luften lenger, og lav temperatur fører til lengre overlevelse av viruset.

Dette betyr at viruset også på glatte overflater overlever noe lengre ved lavere temperaturer.

Dråpene blir tyngre

– Ved høyere temperaturer og mer luftfuktighet så blir dråpene tyngre og faller hurtigere og overføres til andre ikke så effektivt. Dette, kombinert med at vi oppfører oss på en annen måte når det er varmt og fint ute, bidrar til at viruset ikke klarer å smitte så effektivt, sier Bragstad.

– Når det er kaldt og vinter, så er vi mer innomhus og gjerne i tørre miljø som også tørker ut slimhinnene våre som igjen gjør at vi er mer mottakelige for virusinfeksjon. Når det er sol, sommer og ferietid, så er vi mindre sammen og mer ute. Alt dette er faktorer som bidrar til at man kan håpe på at viruset ikke vil kunne smitte så godt når vi nærmer oss sommertid, sier hun.

NRK har også tidligere omtalt at viruset trolig trives best i kaldere områder, men nå er det også kommet enkelte studier som har undersøkt dette for koronaviruset.

Studier viser forskjeller

BBC viser i en artikkel til studier som indikerer at land med mye smittespredning tidlig hadde en lavere gjennomsnittstemperatur enn land med få tilfeller.

Samtidig påpeker forskere ved London School of Hygiene and Tropical Medicin at viruset har spredd seg effektivt til alle klimasoner.

Land som Australia og New Zealand, som er på slutten av sommeren, har imidlertid lite smittespredning, selv om dette kan ha mange forklaringer.

Reisemønster og hvor spredt folk bor har for eksempel stor betydning.

I Australia er det nå flere som friskmeldes enn nye bekreftede smittetilfeller.

Ser det samme med influensa

Det finnes fire andre koronavirus som gir vanlig forkjølelse i Norge. De har i sin tid oppstått på samme måte som dette nye koronaviruset. Alle disse er sesongbetont og ser ut til å smitte slik som influensa, mer på høst og vinter mellom desember og april/mai.

Det er likevel smitte gjennom sommer også, men denne er lav, opplyser FHI.

– Derfor er det noen som håper at dette koronaviruset skal oppføre seg på samme måte. Men vi har ingen garantier fordi dette er et nytt koronavirus som vi faktisk ikke vet hvordan kommer til å oppføre seg. To andre koronavirus har oppført seg på en annen måte. SARS fra 2002/03 forsvant fullstendig etter rundt åtte måneder, mens MERS fra 2012 fortsetter å ha en begrenset spredning, forklarer Bragstad.

Hun konkluderer med at temperaturen uansett er mindre viktig enn det vi selv kan gjøre noe med.

– Sommer alene vil nok ikke ta knekken på utbruddet, den kan kanskje begrense det noe. Men det er hva vi selv gjør for å begrense smitte oss imellom som blir utslagsgivende, sier Bragstad.