NRK Meny
Normal

Dette gikk galt for politiet 22. juli

22. juli-kommisjonen tegnet mandag et dystert bilde av et Norge som ikke var forberedt på terrorangrepene 22. juli, og et politi som ikke klarte å reagere raskt nok.

Regjeringskvartalet og Utøya

22. juli-kommisjonen retter svært sterk kritikk mot politiets beredskap 22. juli. Bildet viser Grubbegata, der Anders Behring Breiviks bil stod, og Delta-troppen på Utøya.

Foto: NTB Scanpix

Ett år etter terrorangrepene la 22. juli-kommisjonens leder, Alexandra Bech Gjørv, mandag frem kommisjonens rapport. Den 500 sider lange rapporten gjennomgår i detalj hva som skjedde den 22. juli, og kommer med til dels sterk kritikk av norske myndigheter og beredskapsetater, både før og under angrepene.

Særlig politiet får hard medfart, og det pekes på flere sentrale mangler ved manglende kommunikasjon og dømmekraft rundt sentrale spørsmål.

Når det gjelder svikt i etatene 22. juli - deriblant politiet - oppsummerer kommisjonen med at dette primært skyldtes følgende faktorer:

  • Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten.
  • Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak.
  • Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull.
  • Potensialet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi har ikke vært godt nok utnyttet.
  • Ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater har vært utilstrekkelig.
  • Les også: Politisvikt fra topp til bunn

Svak ledelse og slett varsling

Blant annet politiets responstid er gjenstand for sterk kritikk i rapporten. I en av kommisjones hovedkonklusjoner heter det at en raskere politiaksjon var «reelt mulig», og at Breivik kunne vært stanset tidligere.

Kommisjonen peker på at bomben ved Høyblokka gikk av klokken 15.25. Først tre timer senere ble Breivik pågrepet på Utøya.

I rapporten heter det at Oslo-politiet raskt oppfattet at det var snakk om en terroraksjon 22. juli, men at Oslo-politiet deretter brukte for lang tid på å be om bistand og slå riksalarm.

Rapporten slår fast at operasjonssentralen i Oslo ikke hadde gode nok rutiner for å få ut informasjon kjapt nok. Politidistriktet hadde en varslingsserver som skulle sørge for massevarslinger, men den var ikke i bruk. Det fantes heller ikke beredskapsordninger som kunne sørge for rask tilgang på ekstra ressurser.

Resultatet ble at ledelsen ved operasjonssentralen ikke hadde oversikt over hvilke ressurser de faktisk hadde. Samtidig ble ikke kritisk informasjon sendt ut til alle som trengte det.

Breivik-tips ble liggende

Et eksempel som ble trukket fram av Gjørv, var at politiet ikke klarte å dra nytte av gode vitneopplysninger som kom inn om Anders Behring Breivik.

Allerede klokken 15.34 tipset en mann om at Breivik hadde satt seg inn i sin varebil, for så å kjøre mot kjøreretningen. Dette ble liggende på et skrivebord i 20 minutter før man ringte tilbake til tipseren.

Ifølge kommisjonen tok det rundt to timer før denne informasjonen ble lest ut på Oslo-politiets eget samband.

«Kommisjonen mener at Breivik kunne blitt oppdaget hvis vitneopplysningene om gjerningsmannen og bilen han kjørte hadde blitt formidlet til publikum gjennom mediene og til vegtrafikksentralen som har et omfattende nettverk av kameraer. Det operative ledelsesnivået hadde ansvaret for å iverksette denne typen tiltak,» skriver kommisjonen om politioperasjonen i Oslo.

Politiet ikke innstilt på aksjonere

Breivik ble aldri stanset på vei til Utøya, og klokken 17.08 gikk han i land på AUFs øy i Tyrifjorden. Kort tid etter startet massakren.

Også den første politipatruljen som ankom Utøya får krass kritikk av kommisjonen. I rapporten heter det at den første patruljen kom til kaia på Utvika, ikke sørget for å få tak i båter slik at de selv kunne reise over til øya.

Kommisjonen mener denne patruljen ikke virket innstilt på å selv aksjonere for å stanse massakren.

Kommisjonen mener de første politimennene skulle ha forsøkt å stanse massakren på egen hånd, til tross for at de fikk beskjed om å bare observere det som skjedde.

Kommisjonens egne beregninger kommer til at politiet kunne ha vært på Utøya 20 minutter tidligere, dersom de hadde fulgt den opprinnelige planen til politiets aksjonsleder.

Det tok rundt 35 minutter fra første politipatrulje ankom brygga på Utøya på landsiden, til politiet gikk i land.

Kommisjonen mener denne tidsbruken er uakseptabel.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på
Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt
mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset
tidligere 22/7.

Kommisjonsrapporten: – Politiets tidsbruk er uakseptabel

Nordre-Buskerud avslo hjelp

I 22. juli-kommisjonens rapport trekkes det også frem at nabodistriktet til Nordre-Buskerud tilbød seg å sende politipatruljer for å bistå 22. juli.

Operasjonssentralen i Hønefoss var kun bemannet av én person. Denne personen skulle vurdere mannskapssituasjonen, kalle inn personell, vurdere situasjonen, ta imot anrop til sentralene, i tillegg til å ha den operative ledelsen.

Ifølge kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv ble det «umulig å løse alle disse oppgavene tilfredsstillende».

Dette førte blant annet til at Nordre-Buskerud innledningsvis avslo hjelp Søndre-Buskerud politidistrikt.

Denne avgjørelsen fikk store konsekvenser. Ifølge rapporten kunne Søndre Buskerud Politidistrikt (SBPD) vært på Utøya 29 minutter tidligere dersom de hadde latt være å følge ordre fra Nordre Buskerud Politidistrikts operasjonsleder.

– Usannsynlig dårlig kommunikasjon

Men ifølge rapporten som ble lagt fram 13. august kan ingen hevde at de ikke kjente til kommunikasjonsproblemene ved Nordre Buskerud Politidistrikt. Allerede i 2008 konkluderte Politidirektoratet med at beredskapssystemet burde forbedres.

Siden de ikke hadde utbygd nødnettet, kunne ikke politimennene i feltet kommunisere med politifolk fra andre distrikt. Beredskapstroppen hadde også store problemer med å få tak i det lokale politiet.

En politimann kommisjonen har snakket med kaller sambandsforholdene «usannsynlig dårlige».

Men ifølge kommisjonen kan ikke dårlige tekniske løsninger og underbemanning forklare alt som gikk galt. I sin rapport skriver de at operasjonslederen burde ha prioritert å lede selve aksjonen, og heller latt flere nødanrop forbli ubesvarte.

«Nordre Buskerud Politidistrikt evnet ikke å styre og lede aksjonen i tråd med politiets beredskapssystem, verken på operativt eller taktisk nivå,» slår rapporten fast.

Misforståelse førte til endret oppmøtested

Mangelen på klar ledelse og dårlig kommunikasjon førte også til at politiet ved en feil endret oppmøtested fra Utvika til Storøya.

Artikkelen fortsetter under kartet:

Sjøruter til Utøya
Foto: Illustrasjonskart / NRK

Ifølge kommisjonen skyldes dette ikke politifaglige vurderinger, men en ren misforståelse som oppsto under en telefonsamtale mellom en tjenestemann fra beredskapstroppen og den lokale operasjonssentralen.

«Omstendighetene rundt flyttingen av oppmøtested er ett av flere eksempler på sviktende ledelse og samordning av aksjonen. Tid som ellers kunne vært brukt til ressurssamling og taktisk planlegging, kanskje også direkte aksjon, gikk med til å finne ut hvor enhetene skulle møtes. Hvilke konsekvenser dette fikk, er vanskelig å si noe om,» skriver kommisjonen i rapporten.

Kunne forhindret bombeangrepet

Kommisjonen slår også fast at det hadde vært mulig å forhindre angrepet på regjeringskvartalet, dersom allerede vedtatte sikringstiltak hadde blitt iverksatt.

I rapporten påpekes det at Statsministerens kontor allerede i 2003 hadde bedt om en gjennomgang av sikkerheten i regjeringskvartalet.

Åtte år senere var de fleste av de foreslåtte tiltakene ikke iverksatt. Dette gjaldt blant annet stenging av Grubbegata. Dette skyldes blant manglende kommunikasjon mellom Statsministerens kontor og Fornyings - og administrasjonsdepartementet.

Les politiets svar på kritikken her: – Breivik kunne ha blitt pågrepet tidligere

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger